Monthly Archives: august 2012

Å velge en annerledes dag enn «de andre»..

Det er Elvefestival helg i Drammen! Alt som kan krype og gå karer seg til byen, både sent og tidlig.
Det er aktiviteter for alle aldre, over alt, hele tiden. Det er teater, show og konserter, mat i lange baner, sol, øl og glade mennesker.

Det er mye mennesker, mennesker over alt, køer, skrålete ungdommer, skrikete småunger – og fulle folk på festival som ikke kan stå stille.. 😉

Det var gøy å være ute med min kjære og min svigerinne i går kveld, misforstå meg rett. Koselig å møte kjente, lytte tl fin musikk og oppleve den gode stemningen. Men det krever også sitt å stå edru inne i en svingende, skravlende mobb av mennesker som ikke kan få mer øl og vin fort nok.
Jeg kjenner veldig på at det faktisk kan bli nok.

Som regel har vi alltid todagers billett til festivalen, vi drasser med oss ungene til byen sent og tidlig, og jeg stresser med å avtale med et par vennepar (for å helgardere meg – dårlig vane!) om å dra sammen, gjøre ting med ungene.. Leve livet fort og få med seg alt! Det blir faktisk rent for mye!

Så i år valgte vi en annen variant. Vi kjøpte bare endags billett, en kveld og så var det bra. Og så dro vi rett og slett «vekk» fra Drammen i dag. Vi sov lenge, hentet barna, stappa bilen med matpakke, stoler og regntøy og kjørte til Motorshow på Rudskogen. Så befriende å gjøre noe helt annet. Hoppe av hele racet og ta med ungene på helt andre opplevelser. Så utrolig godt å bare være oss fire, nyte hverandres selskap og kun tenke på oss.

Jeg vet godt, innerst inne, at jeg bruker altfor mye tid på å tenke på hva andre ville ha gjort.. hva som er det «riktige».. hva som er godt nok. Jeg har brukt altfor mye energi på å føle og tenke på at jeg bør ringe den og den, jeg invitere dem, vi se å få gjort noe sammen med dem… og «Vi jo dra på det arrangmentet når noen arrangerer det, det blir sikkert kjempebra – og sikkert gøy for ungene!»
I farta glemte jeg å tenke på at både jeg, mannen og barna kanskje aller helst vil ha en rolig helg hjemme – siden det alltid skjer så mye rundt oss…

En liten seier for meg, en liten befrielse at jeg turte å ta med barna og bli med mannen på Motorshow – og «gå glipp» hele festivalen her hjemme.
Så godt å komme sent hjem, ta seg en varm dusj og lage Taco sammen med min aller nærmeste.
Så godt å synke ned i sofaen med litt TV-titting og en varm liten kropp inntil meg.
Så godt å bare være…

Okay! Jeg angrer litt på at jeg ikke dro ned etter at ungene hadde sovnet..
Ikke fikk en drink med jentene og ikke fikk høre Robyn! 😉

Hva ville du ha prioritert?
Husker du på å velge det du virkelig har lyst til og trenger selv, å «hoppe av toget» noen ganger?

Legg igjen en kommentar

Filed under Barn, Familie, Kjære dagbok.., Om Britta

Fra tankekjør til festkveld!

Ja, det er vel i grunn livet i et nøtteskall!
Det ene øyeblikket er man dyp og seriøs som bare det, og det neste står man å hopper opp og ned og gauler av full hals til «Rumba med Gunn» og DiDerre.

En tankefull dag endte opp i en veldig koselig kveld!
Først middag med lille familien, et stk svigerinne og mine foreldre på Jordbærpikene – for å feire pappas 65-års dag. Et par timer rundt bordet med god mat og høylydt skravling med løsning av opptil flere verdensproblemer. Sånt hjelper i grunn på det meste.. 😉 Etterpå reiste «de gamle» hjem med våre søte små og vi andre tre snudde nesen mot Strømsø Torg og en dose Elvefestival. Skikkelig moro med gamle fakter fra DiDerre, avløst av behagelig takter fra Thom Hell. Vi avsluttet med et litt mer bråkete innslag fra Sivert Høyem.

Så kom regnet, og det regnet og det regnet.. beina verket på det harde underlaget og ryggen til gubbelure begynte å krangle. Slitne var vi begge to, og selv om vi virkelig gjerne ville hatt med oss A Saucerful of Secrets, besluttet vi oss for å vende nesa hjemover igjen. Det var utrolig godt å komme seg hjem i varmen på sofaen – og nå ser jeg fram til en god natts søvn!

Bra dag ble det til slutt – og jeg er fornøyd.

Legg igjen en kommentar

Filed under Familie, Kjære dagbok..

Bryte ned og bygge opp igjen.

Selv hus som står på stødig grunn og som har stått fint lenge, kan slå sprekker.

Det kan være mange grunner og årsaker til at ting flytter seg, som igjen medfører at det må tas tak i og endres på.
Kanskje kan litt lapping på skaden og litt ny maling gjøre susen her og nå.
Andre ganger er det lurt å ta skaden skikkelig i øyesyn, vurdere tiltak og reparere.
Det kan til og med hende at det er lurt å rive ned noen stein – for så å bygge opp igjen med nye sterkere materialler.
Starte om igjen, fra bunnen av, og bygge noe nytt og sterkt på nytt fundament og med nye stein.
Og noen ganger må man rett og slett bare akseptere at ting er sånn. Det er ikke alt som kan gjøres noe med.

Uansett hva utfallet blir, så koker det ned til at valg må tas.
Enten så velger man å ignorere skaden, man prøver litt brannslokking eller så starter man på ny og frisk!

Det er så mye som kan sammenlignes med et hus med sprekker; barneoppdragelse, samarbeid, forholdet eller ekteskapet, husbygging, økonomi, arbeidssituasjon, skolegang..
Jeg tror det aller meste av valg vi må foreta oss her i livet på en eller annen måte koker ned til om man som person ønsker å ignorere, brannslokke, ta tyren ved hornen eller starte med blanke ark.
Jeg tror også at de aller fleste av oss i løpet av livet svinger mellom å være de forskjellige personene, ettersom situasjonen krever det av oss og hvor vi selv står i livet.

Det blir mer og mer klart for meg at jeg stadigvekk må tenke igjennom hva jeg ønsker å gjøre – hvordan jeg ønsker å møtte livet og de situasjonene jeg kommer opp i. Bevisst.
Mange valg er tatt fram til nå, som har brakt meg dit hvor jeg er, og mange valg må tas videre også, men JEG er nødt til å gjøre opp med meg selv hva jeg ønsker å bygge de valgene på.. Hva jeg ønsker å oppnå. Om jeg vil bygge opp eller rive ned, om jeg vil lappe på gamle skader, eller sette strekk og bygge opp på nytt sterkt fundament.

 

Hvilken type er du?
Driver du forebygging, branslokking eller full ombygging?

Legg igjen en kommentar

Filed under Britta mener!, Kjære dagbok.., Psykisk helse

Kontrastenes dag!

I dag har vært en dag full av kontraster for meg.

Jeg har deltatt på Drammensskolens årlige Kick-Off før skolestart på Fredfoss Konferansesenter i Vestfossen. Det var en fantastisk opplevelse med spennende, interessante og engasjerende foredrag, fin musikk og sang av Veslemøy Solberg og Sven Ohrvik og deilig tapas til lunsj.

To flinke foredragsholdere ga oss både faglig påfyll og oppbygging til et nytt skoleår, Hege Eika Frey fra Forandringsfabrikken og Atle Johansen, livscoach. Foredragene omhandlet «Å bry seg» om barna og om hverandre, om hvorfor vi går på jobb og viktigheten av å trives og ha det gøy på jobb. Den ene ga meg mye å tenke på faglig sett og den andre masse tanker om å være meg selv og være tro mot det jeg tror på.
Om hvor viktig det er å ta seg tid til den nære og gode samtalen. Hvor viktig det er å bry seg om sine medmennesker. Hvor viktig det er med et smil eller et Hei. Hvor viktig det er, både for små og store å bli sett, hørt og anerkjent. Hvor viktig det er å le!

Det var en fantastisk dag, fantastisk stemning og mange engasjerte medarbeidere i Drammensskolen. Det gir en voldsom følelse av inspirasjon og engasjement å delta på et slikt arrangement. Jeg ønsker å være en del av dette hele tiden. Jeg slukte hvert ord Tore Isaksen la fram på slutten av dagen; viktigheten av å møte alle nyansatte med samme åpenhet, trekke til seg de beste ansatte og fortsette den gode relasjonsbyggingen.

Samtidig sitter jeg igjen med mange følelser fordi jeg ikke er en reell medspiller her (i hvert fall ikke enda). Jeg er ikke ansatt og jeg er ikke «en av gjengen» på sammen måte som de andre i salen. Det ga meg en sårhet som jeg ikke var helt forberedt på eller klar for. Det eneste jeg vet helt sikkert nå er at jeg har lyst å jobbe i denne bransjen; være med å gi noe til Drammens barn og unge!

Dagens foredrag brakte også med seg mange følelser i forhold til min rolle som mor, til meg selv i den prosessen jeg er i nå – til tider føles det litt som om jeg går med følelsene på utsiden..
Nå kjenner jeg meg i grunn bare sliten, pumpa, full i hodet og trøtt. En lang natts søvn, og så får vi se hva morgendagen bringer av samtaler og utfordringer!

Som Atle Johansen sa, som forøvrig var veldig engasjerende og hyllende morsom: Vi er alle raske, smarte og vakre. DU er fantastisk!

20120816-230324.jpg

20120816-231220.jpg

Legg igjen en kommentar

Filed under Faglig påfyll, Jobb, Kjære dagbok.., Om Britta, Psykisk helse

Graver huller…

En liten bump i veien i dag, det ble det..

Det er rart med det, det er mye lettere å skrive innlegg og sette tanker på papiret når det er noe som rører de innerste strenger i hjertet, når det er noe som går litt på tverke eller bringer fram de dypere følelsene. Det er lettere å skrive om vanskelige opplevelser, livsendrende hendelser og store endringer. Det er lettere å skrive om de tingene som har endret meg, på godt og vondt.

Det har helt sikkert noe med gammel vane å gjøre, med mitt tankemønster, og derfor skal denne bloggen også handle om alle dager; både de gode og de dårlige. Det er en utfordring for meg selv, å skrive med like stor innlevelse om de gode og hverdagslige tingene som om de tunge og vanskelige.

Min første tanke, når ting ikke går helt etter planen, er «Æsj, dette var kjipt!» Tenker litt på om jeg skal felle en tåre, men prøver å la vær. Pust rolig – dette ordner seg! Jeg roer meg ned og det går greit en liten stund.. og så begynner tankene å kverne.. De raser avgårde! «Skal jeg ringe noen.. Jeg må ringe noen – jeg må snakke med en eller annen!» Fysisk sitter jeg stille som en mus, fortrekker ikke en mine, men inne i hodet og i følelsene er det mer som om jeg går rundt og rundt i ring på gulvet. Vandrer hvileløst og får ikke ro. Og etter en stund kommer tårene, frustrasjonen må ut. Jeg tillater meg selv å være nedfor og jeg tillater meg selv å være litt trist.

Jeg vil så gjerne fikse det, jeg må fikse det. Det må finnes en løsning! Det må da være noe jeg kan gjøre annerledes?
Men kanskje er det ikke meg denne gangen, kanskje er det faktisk ikke noe jeg kan gjøre.. Kanskje må jeg bare akseptere at det er sånn, og det uheldigvis var meg som måte «ta støyten» denne gangen.

Jeg liker ikke endring, når det gjelder meg selv eller min person. Jeg liker ikke at når jeg føler at ting begynner å ordne seg, rette seg inn, at jeg trives og begynner å finne roen min, så endrer ting seg.. igjen. Jeg er usikker på nytt sted og nye mennesker igjen – vil bare at ting skal være litt rolige og ensformet nå. At livet rundt skal være så rutinepreget og fast at jeg finner plassen min og forhåpentligvis finner den roen jeg savner så inderlig innvendig.

Men dagens litt bump vil gi endring, og da må nok rutinene og roen vente litt til…

I mellomtiden går jeg ut i hagen og graver huller!

Graver hull(er) – til blomster..

 

Hvordan takler du de forskjellige bumps som kommer i veien?
Hva gjør du for å avreagere og finne ro? 🙂

Legg igjen en kommentar

Filed under Kjære dagbok.., Livet med ADHD, Om Britta, Psykisk helse

Husmor-lørdag.. ;)

Jeg gir meg ikke! Ny dag, nye muligheter – og for hver ting jeg gjør i husmorretningen, så føler jeg meg litt nærmere! 😉

I dag hadde jeg, som vanlig, satt meg fore å få utrettet både det ene og det andre. Det er viktig å ta vare på energien når den først er der – og bruke den til noe fornuftig! Noen ganger kommer energien som kastet over meg, mens andre dager kan det være helt og absolutt fraværende. Jeg øver meg virkelig serøist på å utnytte energien når den er der, og ikke prøve å fremtvinge den når den ikke er til stede. Jeg tror det er det som heter å lytte til kroppen sin og gi den fred når den trenger det.

Det ble husrydding (piske i gang familien, som en god mor!), junior og jeg vasket blåbær og lagde blåbærsyltetøy og etterpå fikk jeg forvellet en ny ladning med bønner og lagt i fryseren også. Vi lagde vafler til lunsj og hadde en koselig rolig stund sammen alle fire ute i paviljongen. Etterpå fikk jeg lurt med meg minstemann til en liten kjøretur «rundt i byen» mens de to andre stelte litt mer hjemme. Vi handlet ny hagesaks og blomsterpinner og fikk endelig kjøpt hagemøbler til spiseplassen vår ute. Junior og jeg lesset opp bilen med bord og stoler på Maxbo og kjørte veldig pent hjem igjen.. Skulle i grunn hatt bilde av det! 🙂

Ettermiddagen brakte med seg skruing av møbler, stell i hagen (måtte jo teste ut saksa..) og fikk til og med lurt inn en times lesing på solsenga i den siste solsteika før solen forsvant over Solbergåsen. Og så grillet vi igjen i dag – og jeg tror nesten ikke jeg kunne fått en bedre dag. Sånn rent bortsett fra, som nevnt før, hvis alle hadde gjort som jeg sa at de skulle hele tiden. Men det er vel fortsatt utopi og tro på det – og julenissen?! 😉

Gutta mine! 🙂

Vakringen min og en varm mamma.. 😉

Legg igjen en kommentar

Filed under Barn, Familie, Kjære dagbok..

God fredag!

Ja, hva er en god fredag?!

Min gode fredag var å sove lenge, stelle meg selv, surre litt rundt og så reise til by’n, og til Jonas B (igjen!) for å spise lunsj med ei gammel klassevenninne fra barne- og ungdomsskolen. To år siden sist vi skravlet sammen – men tonen var der like herlig med en gang! Så mye å snakke om, så mange felles ideer, tanker, interesser og opplevelser. En lunsj jeg tenkte meg kanskje ble toppen to timer nærmet seg neste fire før vi kom oss avgårde!

Dette var en av de virkelige gode samtalene, positiv, avslappende og inspirerende. Vi snakket mye om veien videre, hva vi ønsker å gjøre videre med livet vårt, hva vi vil jobbe med, alle de spennende mulighetene og hvordan vi kan og skal få til og klare å drive med det vi har lyst til. Hvordan jeg, eller vi, skal være tro mot oss selv og det vi står for på veien videre, også i arbeidslivet. Det er så mye å ta tak i, så mye man kan gjøre – og jeg ser at det blir en utfordring å redusere sånn at ikke alt tar helt av.. Skal jeg skrive en bok, eller to, drive med veiledning, foredrag, prosjekt, struktur, samarbeide med andre om kosthold og trening – jobbe med hele mennesket eller stykkevis og delt?! Man må gripe mulighetene – før noen andre gjør det!!

If you don’t build your dream, someone else will hire you to build theirs! – Tony Gaskins

Sent, men godt vente jeg nesen hjem over igjen, dro innom butikken og handlet med masse friske grønnsaker og alt annet jeg syns jeg trengte til et skikkelig godt grillmåltid. Litt lett rydding, og så lagde jeg og gubbelure marinade til svin indrefilet, salat, råstekte poteter og stekte grønnsaker! ..og en liten fruktsalat med råkrem til dessert.. *nam*

I sekstida kom «endelig» de søte små hjem etter fire dager hos mormor og morfar, medfølgende besteforldrene. Den eldste lillebroren og han vakre viv dukket også opp – og vi hadde en deilig og koselig kveld ute i paviljongen… Den roen, nærheten og tryggheten med familien rundt meg, den gode samtalen, mye humor og STOR porsjon latter. Det er rett og slett uvurdelig! Kvelden ble avsluttet i sofakroken med Madagskar 2, alle krøllet sammen! Good Times!

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Hva er en god fredag for deg?
Hvordan lader du/dere opp til helgen?

Legg igjen en kommentar

Filed under Familie, Jobb, Kjære dagbok.., Veiledning og rådgivning

Stillhet..

..er det mest betegnende for i dag.
Barna er borte på tredje dag. Det var ikke jobb i dag og ikke spesielle ting som måte gjøres.. og det er en utrolig stillhet over alt.

Stille vær, stille gate, stille hus.
Ingen musikk, maskiner, barnestemmer eller barneføtter som løper. Ingen som slenger med dørene, ingen som skrur på TV-en eller roter.
Bare stillhet..

Ro og stillhet for meg.. stille vann og rolig natur.. ❤

Oppå alle tankene i går blir det et vakuum og en smule antiklimaks. Stillheten gjør at jeg hører mine egne tanker enda bedre, og flere trenger seg på. Alle tankene gjør meg urolig og det gjør at jeg ikke får slappe av eller nyte stillheten.

Kjenner at jeg er sliten etter to dager på jobb, det er uvant å dra ut av huset hver dag, uvant å forholde seg til mange av andre mennesker – uvant å trekke seg ut av min lille boble her hjemme. Føler meg litt oppbrukt og oppvridd i dag, og jeg har vel en anelse om at min oppvridde tilstand ikke gjør uroen mindre.

Og siden jeg er så godt i gang med å bryte mønster og endre vaner, så tok jeg avgjørelsen om å gjøre ingenting i dag! Sov lenge, spiste brunsj med ei ny og hyggelig venninne, tuslet sakte hjem igjen, leste litt og sovna på sofaen, spiste litt frukt og gjorde et hederlig forsøk på å jobbe litt på ADHD bloggen, lese litt mer og sovna igjen.. Snakk om utslitt! Har faktisk ikke kommet meg opp av sofaen igjen – og har bestemt meg for å forsette rett i seng.. Lurer på om jetlagen er på vei vekk. *gjesp*

Okay, avsporing! Jeg tror jeg trengte den stillheten i dag, urolig eller ikke. Jeg tror nesten det var godt for kropp og sjel å flate helt ut og slappe av. Jeg tror i dag var en god øvelse i å ikke være så flink og slippe kontrollen litt!

..og ja, jeg savner ungene – faktisk – og det skal bli litt godt at de kommer hjem og bryter stillheten litt.. Inn i mellom i hvert fall. 😉

 

Hva syns dere? Er det ok å legge seg ned og ta en «slapp» dag en gang i blant?

Legg igjen en kommentar

Filed under Familie, Kjære dagbok.., Livet med ADHD, Om Britta

De små opp og nedturene..

Det blir et kort innlegg i kveld – sånn går det når man har full dag med masse gjøremål og kommer «sent» hjem fordi man har vært ute med de fine jentene! 😉

Det har vært en dag med blandede følelser kjenner jeg.
Jeg fikk gjort mye på jobb i dag og satt igjen med en god følelse. Den ble underbygget av slike små ting som at jeg nå har mitt eget nøkkelkort og nøkkel, egen PC med brukernavn og e-post. Små ubetydelig ting i den store sammenheng, men små viktige ting for å føle at man er en del av arbeidsplassen.
Samtidig ligger det å gnager i bakhodet mitt at jeg ikke er ansatt der, at jeg er en «ekstra person» på «lånt tid». Jeg skal ikke være med på arbeidsplassens oppstartsseminarer, møter og kurs, som de andre. Jeg er på hospitering, det er arbeidstrening og det er NAV som er min «arbeidsgiver».
Det er veldig godt å komme ut hjemmefra igjen, men det er samtidig litt kjipt å vite at man «bare» er en del av bildet for en kort stund.

Dette tror jeg er en av mine største utfordringer:
Å avfinne meg med å bare ha èn fot innenfor et sted, ikke begge.
Å være en del av noe et stund, men vite at det ikke er for bestandig.
Å gå inn i ting med bare litt av meg, i stedet for å gi hele armen og hele meg.

Samtidig var jeg i den heldige situasjonen i kveld at faktisk flere reagerte på mitt litt utradisjonelle rop om å bli luftet på FB i går, og jeg fikk to stykker til å ta meg med på luftetur!
Det ble en veldig fin avslutning på dagen syns jeg. God mat og drikke med ei god svigerinne og ei god venninne på Jonas B, lange gode samtaler og mye latter – og ikke minst en fin gåtur hjem igjen i kveldinga. Det er ikke noe som en god prat til å få satt ting litt på plass. 😉

Uteservering på Jonas B er deilig når sola skinner, og her kan verdens problemer løses.. 😉

Legg igjen en kommentar

Filed under Jobb, Kjære dagbok.., Om Britta

Tilbake på jobb!

I disse dager er vel tilbake til jobb noe som preger de aller fleste av oss, etter en forhåpentligvis lang og fin sommerferie. For meg er det litt mer enn bare sommerferien, jeg har ikke jobbet på to år faktisk og nå er jeg på vei tilbake i arbeidslivet!

Det er med skrekkblandet fryd, det skal jeg ikke nekte for. Etter barn nummer to, fire år på BI og en deltidsjobb, så er det unektelig litt «merkelig» å skulle tilbake igjen i arbeidslivet.. og få tilbake en «normal» hverdag! Men jeg kjenner jo at det er bra; det er godt å komme på jobb og være sammen med andre voksne mennesker. Hvem skulle ha trodd at det betyr så mye å være sammen med andre mennesker, snakke om alt og ingenting, spise lunsj sammen med andre voksne individer, få tilbakemeldinger på alt og ingenting – og rett og slett bare være en del av noe. Være en del av noe normalt.. en helt vanlig arbeidsplass!

Det blir mer og mer tydelig for meg hvorfor det å gå på jobb, selv om det bare er for noen timer i løpet av dagen eller uka, er så viktig for et menneskes psykiske helse. Så lenge formen er fin så kjeder jeg meg jo veldig sjelden, og det har jeg heller ikke gjort disse to årene. Det finns alltid noe å finne på, noe å gjøre, med hus, firma, hage, mann og barn. Det er bare ikke helt nok liksom.. Så lenge «alle andre» er i jobb, er en del av en arbeidsplass og et fellesskap, så er jeg som er hjemme på en måte utenfor dette. Jeg er utenfor samfunnet. Det er alltid noen som er hjemme; sykemeldt, arbeidsledig eller i svangerskapspermisjon. Men når man har vært lenge hjemme, lenge ute av arbeidslivet, så er man utenfor disse grupperingene også. Derfor blir det så viktig for helse og helling å komme inn igjen i samfunnet, selvom det bare er noen timer nå og da.

Oppstarten innebærer hospitering i bedrift 2 dager i uka á 5-6 timer, og det går fint! 🙂 Jeg koser meg faktisk. Det er noe befriende over å komme ut hjemmefra, gå til jobben og sette meg ned ved pulten. Bare gjøre helt vanlige kontorting og ta del i noen annet. Vekk fra vaskemaskin, PC, telefon, hage, brev som skulle vært skrevet og telefoner som skulle vært tatt. Trekke meg inn i arbeidsbobla og kun fokusere på å utføre oppgavene min på best mulig måte der… og så gå hjem igjen. Enkelt og uten stor planlegging eller tankevirksomhet. Bare møte opp, jobbe, smile, spise lunsj, jobbe litt til og gå hjem. Jeg har et sted å gå, mennesker å være sammen med og snakke med – og en stol å sitte på.. Det er i grunnen fantastisk!

En arbeidsstol – et sted å sitte. Den er ikke min, men den gjør susen! 😉

Jeg kjenner jo at jeg er dønnsliten hver gang jeg kommer hjem fra jobb. Det er noe nytt jeg skal vende meg til igjen og det er mye som skal trenes på både i arbeidssituasjonen og i det å få ting til å fungere her hjemme. Men det er positivt sliten, det er bra! Jeg er glad for at apparatet beveger seg forover nå, over at jeg får hjelp og for at jeg får denne muligheten. Det er en god følelse og jeg fornøyd! 🙂

Hva med dere?
Noen andre som har begynt i ny jobb, skiftet beite – eller på andre måter «tatt et steg»?

Legg igjen en kommentar

Filed under Jobb, Kjære dagbok.., Om Britta, Psykisk helse