Graver huller…

En liten bump i veien i dag, det ble det..

Det er rart med det, det er mye lettere å skrive innlegg og sette tanker på papiret når det er noe som rører de innerste strenger i hjertet, når det er noe som går litt på tverke eller bringer fram de dypere følelsene. Det er lettere å skrive om vanskelige opplevelser, livsendrende hendelser og store endringer. Det er lettere å skrive om de tingene som har endret meg, på godt og vondt.

Det har helt sikkert noe med gammel vane å gjøre, med mitt tankemønster, og derfor skal denne bloggen også handle om alle dager; både de gode og de dårlige. Det er en utfordring for meg selv, å skrive med like stor innlevelse om de gode og hverdagslige tingene som om de tunge og vanskelige.

Min første tanke, når ting ikke går helt etter planen, er «Æsj, dette var kjipt!» Tenker litt på om jeg skal felle en tåre, men prøver å la vær. Pust rolig – dette ordner seg! Jeg roer meg ned og det går greit en liten stund.. og så begynner tankene å kverne.. De raser avgårde! «Skal jeg ringe noen.. Jeg må ringe noen – jeg må snakke med en eller annen!» Fysisk sitter jeg stille som en mus, fortrekker ikke en mine, men inne i hodet og i følelsene er det mer som om jeg går rundt og rundt i ring på gulvet. Vandrer hvileløst og får ikke ro. Og etter en stund kommer tårene, frustrasjonen må ut. Jeg tillater meg selv å være nedfor og jeg tillater meg selv å være litt trist.

Jeg vil så gjerne fikse det, jeg må fikse det. Det må finnes en løsning! Det må da være noe jeg kan gjøre annerledes?
Men kanskje er det ikke meg denne gangen, kanskje er det faktisk ikke noe jeg kan gjøre.. Kanskje må jeg bare akseptere at det er sånn, og det uheldigvis var meg som måte «ta støyten» denne gangen.

Jeg liker ikke endring, når det gjelder meg selv eller min person. Jeg liker ikke at når jeg føler at ting begynner å ordne seg, rette seg inn, at jeg trives og begynner å finne roen min, så endrer ting seg.. igjen. Jeg er usikker på nytt sted og nye mennesker igjen – vil bare at ting skal være litt rolige og ensformet nå. At livet rundt skal være så rutinepreget og fast at jeg finner plassen min og forhåpentligvis finner den roen jeg savner så inderlig innvendig.

Men dagens litt bump vil gi endring, og da må nok rutinene og roen vente litt til…

I mellomtiden går jeg ut i hagen og graver huller!

Graver hull(er) – til blomster..

 

Hvordan takler du de forskjellige bumps som kommer i veien?
Hva gjør du for å avreagere og finne ro? 🙂

Legg igjen en kommentar

Filed under Kjære dagbok.., Livet med ADHD, Om Britta, Psykisk helse

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s