Monthly Archives: august 2012

Noe av det vakreste som finns..

..tror jeg nesten er to små nye og våkne babyøyne..

Jeg kan nesten fortape meg i å stirre inn i det åpne, spørrende blikket som rommer all verdens mysterier samtidig som de er ugrunnelige som et dypt tjern. Helt ny, klar til å lære alle verdens hemmelighet, med en harddisk fri for forutinntatte meninger og inntrykk. ❤

I dag har trulte og jeg vært på barselbesøk hos ei ungdomsvenninne og jeg fikk gleden av å holde denne lille vakre karen på seks uker. Snuse inn den perfekte, rene babylukten, kjenne på den myke huden og stryke over det bløte lette håret. Høre den lette pludringen og nyte små søte skjeve smil. Små hender som strekker seg mot himmelen for deretter plutselig å gripe hardt rundt handa di som om den klamrer seg fast for livet. Store, mørke øyne som stirrer dypt inn i dine og ber om ingenting annet en varme, kroppskontakt og et smil. ❤

Det ikke fritt for at «eggstokkene hopper» når slike ting forekommer.. og det er heller ikke fritt for at jeg kjenner det velkjente suget i magen over at vi ikke skal ha flere barn. Det har ingenting å gjøre med «kunne» har fått fler, jeg er jo «ung enda» eller det er «bra nok» med to.

Det handler ene og alene om at jeg alltid har vært glad i barn og alltid har hatt lyst på (mange) barn.
Det handler om at vi ikke burde få fler (helsemessig) og ei heller kan det.
Det handler om at det ikke er «frivillig» valg som jeg selv har tatt, men et valg som i en eller annen form er tatt for meg.
Jeg har, og hadde, ikke kontroll over det. Jeg fikk ikke bestemme selv hvor mange barn, når eller når jeg skulle slutte.
Det er sår, et savn, som – tydeligvis – ikke lar seg hele så lett.

Men i dette tilfellet så tror jeg faktisk tiden leger alle sår. Jeg blir ikke lei meg hver gang jeg ser babyer og store mager lenger, og nyter virkelig å ha de to halvstore ungene jeg har. Det er vel noe med at det er alt til sin tid, også i det henseende. Og i mellomtiden kan jeg jo nyte familie og venners små perfekte skapninger, og være utrolig takknemlig for at jeg har fått de to fine barna jeg har!

Legg igjen en kommentar

Filed under Barn, Familie, Kjære dagbok..

Hva er bra nok?

Når jeg bestemte meg for at jeg skulle starte en ny blogg – og kanskje muligens også en ADHD blogg – så fant jeg ut at jeg rett og slett måtte lage en plan for hvordan jeg skal «holde det ved like».. Hvis ikke så kan det fort skje at det tar helt av og at jeg finner på en hel masse! 😉

Skal jeg for eksempel skrive et innlegg per dag eller to?
Skal jeg gi meg selv en bloggfri dag i uka kanskje, f.eks. søndag?
Det bør vel være et bilde i hvert innlegg for å lette leseopplevelsen for leseren?
Det bør vel også være ganske velformulert med sånn pass fornuftig innholde sånn at leseren holdes i ånde?
Det må i hvert fall som minimum være korrekturrett (*misliker skriveleif*) vel?
Skal det være politiske korrekte innlegg, ærlig og rett for leveren eller overfladisk?

Så mye burde, burde og skal og må – det kan jo ta pusten fra en stakkar! 😉

Det er en utfordring å ha så sterkt behov for kontroll og så sterkt ønske om at alt skal være «ordentlig». Det kan ofte rett og slett stoppe meg i få gjort noe som helst, fordi planleggingen blir for nøyaktig og gjennomføringen blir for tungvind. Jeg øver meg veldig mye på «bra nok» og «godt nok» og på å senke kravene. Skulle ønske at man kunne luke vekk burde fra språket og bare putte inn vil eller kan! 😉

Jeg har kommet et skritt videre – jeg skriver bloggen, jeg tenker ikke bare på det!

Det som er bra nok for meg har jeg funnet ut i de aller fleste tilfeller ikke er det samme som bra nok for andre..
Hva er bra nok for deg?!

Legg igjen en kommentar

Filed under Kjære dagbok.., Livet med ADHD, Om Britta

Tankekjør!

Det er visst det det heter når tankene bare kjører på, uten pause og uten at jeg får sortert noe ut.

Som den optimisten jeg er så ønsker jeg hver helg at vi skal ha en sånn perfekt familiehelg! Du vet; gjøre noe oppløftende sammen med barna, få ryddet og vasket hus, si hei til foreldrene våre, være sammen med venner, kanskje trene litt, gå i skauen OG få inn litt kjærestetid! Alle, inkludert meg selv, skjønner jo at det ikke er mulig å få til på en helg, men det forandrer ikke ønskene min. Det er et seriøst gap mellom fornuft, følelser og handlinger der! Tankene jobber på høygir for å pønske ut hvordan jeg skal få til alt dette, og det er ingen hemmelighet at kroppen blir en smule stressa av det.

Mine forventninger til helgen stemmer ei helt overens med de andre tres forventninger heller, og i det ligger det en ny utfordring. Mor vil en hel del ting, ungene vil leke eller gjøre ingenting og far vil være i fred! Høres det kjent ut? På den ene siden dette inderlige ønske om å få til mest mulig og at alle skal være fornøyd og glade – på den andre siden dyp frustrasjon over at de andre ikke vil det jeg vil og (hold dere fast) ikke gjør som jeg sier?! Ingen forundring å spore over at jeg i mange år har hørt at vi bor på forskjellige planeter. Får til tider litt følelsen av at det er ganske folketomt på min planet? 😉

Fordelen med å bli eldre, tror jeg, er at jeg begynner å skjønne hvilken innvirkning jeg har på andre og hvilken innvirkning de har på meg. Jeg har fått en annen forståelse for at jeg ikke kan bestemme og styre alt (Hææh?!), at jeg ikke kan ha kontrollen hele tiden, at de andre ikke har lyst til akkurat det samme om meg – og at jeg i min iver etter å gjøre alt så veldig ordentlig og bra rett og slett sårer og tråkker på andre.. i full fart.
Ulempen er at man må bli eldre for å skjønne noe av dette komplekse spillet som heter livet, og at det hadde vært grusomt kjekt å visst noen av disse «hemmelighetene» litt tidligere!

Så hva fikk jeg til denne lørdagen da?
Fikk rydda bittelitt, gjort ukeshandel, stelt bittelitt i hagen, rydda rommene til ungene – med ungene (!), fikset en kosekrok til meg selv på trammen, lagd middag sammen med trulte og spiste middag sammen alle fire mens vi så på TV. Der ble det faktisk tid til å putte inn litt halv-fornuftig samtale med både mann og barn også, før leggetid. Jeg fikk ikke revolusjonert verden i dag heller, huset er ikke strøkent og vi var ikke sosiale med andre enn oss selv. Og jeg overlevde – igjen!

Kosekroken min på trammen! ❤

Min største utfordring står igjen soleklart for meg; SLAPP av og STRESS ned! Jeg håper at jeg i kosekroken min her på trammen, med utblikk over verden, skal finne litt ro. Jeg har skjønt at jeg må lage meg et pusterom hver dag for både tankekjør og idémyldring. Og her vil jeg ønske alle som går forbi velkommen til en kopp av det de ønsker: Velkommen til en prat på trammen!

Avslutter dagen med et lite skrytebilde av tullas middag: Kyllingwok med sursøt saus. Godt og smakfult!

Burde tørket av tallerkenen først, men poenget kommer fram: Nam!

2 kommentarer

Filed under Barn, Familie, Kjære dagbok.., Livet med ADHD, Om Britta

Ut på tur!

Fredag kan noen ganger føles som lørdag.. i hvert fall når det bare er en i huset som MÅ ut av huset og vi andre tre kan sove..Og det gjorde vi! Vi sov til klokka 10, og junior var ikke på SFO før 11.15. Oi sann!

Ja ja, greit med en rolig start til hverdagen vel. Ikke så mye annet som egentlig er rolig i livet vårt.
Trulte og jeg dro bort på kinoen og kjøpte billetter til søndag, vi skal se Madagskar 3, og så dro vi rett opp i Strømsåsen – på jakt etter blåbær og sopp! Det ble en del blåbær, og vi kunne fått med oss mye mer om vi hadde fått med oss en bærplukker til. 😉 Vi får laget oss noe syltetøy i hvert fall, og så er det ikke umulig at vi reiser tilbake en annen dag veldig snart. Sopp var det dårlig med. Vi fant en eneste liten enslig kantarell som helt klart hadde sett bedre dager. Det hadde vært utrolig moro å få laget soppsuppe med egenplukket sopp, men det blir ikke i dag i hvert fall.

Trulte plukker blåbær.

Snuppelura er en smule bekymret når det gjelder skogens aller minste beboere, og det ble mye prating om insekter, slanger og andre krypp mens vi somlet oss gjennom skogen med bøyd rygg på jakt etter blåbær. Det får en til å undre seg over hvordan ting er skrudd sammen i naturen. Hvor store vi er i forhold til disse bittesmå krypene, hvor stor makt vi føler at vi har over dem. Samtidig kan et bittelitt stikk eller bitt fra dem gjøre dagen, eller livet, vårt uholdbart. Hvem har makt over hvem, og hvorfor er så mange av oss homo sapiens redde for disse små.. Det viser vel bare at det ikke er størrelsen det kommer an på?

Vakre Strømsåsens bortgjemte perler..

Frodig grønt, store blader, sus i trærne og sildring i vann. Det å trave avgårde innover i skogen eller over fjellet, helst helt uten mål og mening, gir en fantastisk ro i både kropp og sjel. Jeg tror sjelden jeg får tenkt så mange «ferdige» tanker eller gjennomgått så mange løsninger på problemer som når jeg går i skogen. Lyden av dyr, fugler, insekter, planter, trær og vann som lever sitt liv – helt uten å bry seg om meg – gir meg en merkelig følelse av å være en del av noe stort, uten at alt henger på meg.

Mor og datter på tur. 🙂

Viktig å dokumentere og ha bevis! 😉
I hvert fall når vi kommer hjem til gutta! Jeg tror faktisk den eldste av dem var litt misunnelig og gjerne skulle vært med. Neste gang kanskje?!
Etter litt smårydding og ordning hjemme, var det med særs god samvittighet vi inntok sofaen på kvelden med Fredags-Taco og litt ymse på TV-en.

God helg!

Legg igjen en kommentar

Filed under Barn, Familie, Kjære dagbok..

Husmor?

Ja, noen ganger så lurer jeg på det – om jeg egentlig kunne vært en sånn skikkelig ordentlig husmor?!
En sånn som lager all mat fra bunnen av, baker brød og boller, sylter og lager saft, syr gardiner, maler litt, vasker hele huset fra topp til tå to ganger i året.. En hjemmeværende mor og mamma som har middagen ferdig hver dag, gjør lekser sammen med ungene, tegner, maler og leker med dem.. En sånn som har egen kjøkkenhage og omgir seg av en frodig hage med blomster og roser i fleng – og steller dem med et smil..

Jeg vet ikke, men noen ganger tror jeg faktisk at det hadde vært godt å ha et slikt liv! Å rett og slett ta et skritt tilbake, hoppe av hele den moderne karusellen, ta på seg forkle og skaut og gi beng i hele likestillingen. Et liv uten masse møter, NAV, jobb, skjemaer og «mas». Jeg ser definitivt mangelen på nettverk, kollegaer, faglige utfordringer og påfyll, ensomheten uten å være en del av det fellesskap som et arbeid gir – mange av de tingene jeg allerede kjenner på ved å ha vært hjemme så lenge.
Forskjellen er vel at jeg ikke har vært hjemme «frivillig» disse årene. At JEG ikke har tatt valget å gå hjemme og at jeg hele tiden må forholde meg til alle instansene og forventningene om at jeg skal tilbake på jobb, at jeg skal tilbake i det moderne samfunnet og prestere noe. Forskjellen ligger vel muligens også litt i at i det øyeblikk jeg velger å gå hjemme, så krymper også lommeboka betraktelig. Jeg er litt usikker på om det faktisk er et reelt valg i dagens samfunn?

I mellom tiden er jeg nå i hvert fall hjemme, og denne uken er rimelig rolig og møtetom. I tillegg er jo tulla hjemme og «venter» på at skolen skal starte igjen. 😉

Så i dag fant vi ut at vi skulle plyndre litt i hagen til mormor og morfar som er i Danmark. Der ble det både tomater, agurker, røde bønner og en del bringebær. Det betyr forvellede bønner i fryseren til høsten og mer syltetøy også; denne gangen bringebær da. Ikke alle var like pene – som de vi kjøpte med jordbærne liksom – men en del ble det ut av det!

Selvplukket bringebær!

..og så avsluttet jeg dagen med hjemmelaget tomatsuppe – og den ble faktisk riktig så god. Sterk og smakfull og noe helt annet en Toros ferdigsuppe.

Frisk hjemmelaget tomatsuppe. 🙂

Oppskrift:
500 gr friske tomater i båter
1 stk løk i skriver
1 ss olivenolje
1/2 frisk chili (eller 1 knivsodd chilipulver)
2 bokser hakkede tomater med oregano/basilikum
1 l grønnsaksbuljong
3 ss olivenolje
1/2 ts havsalt
1 ts pepper
1 ss hakket frisk basilikum/oregano (eller 1/2 ts tørket)
1 dl matfløte
2-3 hardkokte egg

Skjær tomatene i båter, løken i skriver og finhakk chilien.
Fres løk og chili i en gryte med 1 ss olivenlje og tilsett de friske tomatbåtene.
Tilsett de hermetiske tomatene og grønnsaksbuljongen, og la alt koke i 15 minutter.
Ta gryten av varmen og kjør blandingen med en stavmikser til en jevn suppe.
Tilsett 3 ss olivenolje og fløte, og smak til med salt, pepper og urter.
Skjær eggene i båter og server dem til suppen! *nam*
Bon Appetit!

Legg igjen en kommentar

Filed under Familie, Kjære dagbok.., Mat

Hverdagen er tilbake!

Ferien er ubønnhørlig over og august måned er erklært for åpen!

Mannen har vært på jobb, junior har vært på SFO og vi jentene har laget syltetøy (frysetøy) og ryddet hus det meste av dagen. Noe må vi foreta oss mens vi venter på at den eldste starter på jobb i morgen og den yngste snart på skal begynne på skolen igjen. Alt i mens jeg prøver å ta innover meg at babyen min begynner i andre klasse og vesle tulla mi skal i syvende!

Syltetøyslave?

Jeg har en del forventninger til denne høsten; både på mine egne og familiens vegne.
Jeg er spent på hospitering og jobb, på å sparke i gang noe aktivitet i firmaet mitt og gjøre et ærlig og redelig forsøk på skape det livet jeg ønsker meg. Jeg er spent på utvikling av mannens firma og om han får til en videre god trend og ro. I tillegg knyter det seg forventninger til både andre- og syvendeklassingen, til utvikling mentalt og fysisk, til helse og til å klatre videre opp over i den gode trenden vi har vært i hittil i år.

Det er mye uvisst foran meg, som det alltid er, men mye spennende også.

Legg igjen en kommentar

Filed under Barn, Familie, Kjære dagbok..

Blanke ark..

I dag er den første dagen i resten av mitt liv – faktisk!

Jeg er født evig optimist, med en ukuelig tro på at ting vil ordne seg til slutt, med en idé om at alle fortjener en sjanse og at det bor noe godt i alle. Jeg elsker ideen om at man aldri er for sent ute eller ikke har kommet langt nok, men at man (alltid) kan hoppe inn og begynne der hvor man er.
Det som er gjort og gjort, og det som var det var.

Derfor begynner jeg igjen, med nye blanke ark og nye fargestifter til. En privat dagbok er ikke noe for meg – alt det jeg skriver får ikke den samme tyngden uten at noen leser det. En privat blogg som få hadde tilgang til og leste ble i grunn like kjedelig i lengden, og det må være mer substans i innleggene og tankene enn hverdagen. «Hverdagen» og alt den bringer med seg er uten tvil en stor del av mitt liv; men jeg er jo ikke helt som alle andre og derfor må det jeg skriver også bli bare mitt. Så etter å ha lest en del andre egenartede blogger, har jeg bestemt meg for å starte en ny blogg; en blank, fin og hvit ny blogg!

Jeg har mange ønsker, drømmer og håp – og de forandrer seg underveis – men ønsket og trangen til å skrive, fortelle, forklare og opplyse er konstant. Noen dager blir det en setning, andre dager en hel avhandling. Mye har forandret seg i livet mitt, i meg og i omgivelsene de siste årene, og det bringer fram endringer i mitt liv og det jeg ønsker meg videre.

Så: noen nye steg og hopp må til. Et firma er startet og noen tanker spirer.. Denne veien må jeg lage helt selv og den må faktisk bli til mens jeg går, og det helt uten at jeg har planlagt alt på forhånd.
Jeg ruger, jeg tenker og jeg gjør meg klar til å hoppe – skikkelig – og uten sikkerhetsnett!

Skyer = drømmer

6 kommentarer

Filed under Kjære dagbok.., Om Britta