Inne i varmen, ting går bra, noen er ikke fornøyd, ikke inne i varmen lenger, ting går ikke bra.
Tror jeg har en fot litt innenfor allikevel, holder meg i gang og føler jeg er en del av noe.
Så går ikke ting som tenkt, ting tar lenger tid, venter på avtaler og formaliteter – igjen – venter på å finne plassen min.. og så blir jeg nedfor. Og så har ikke de andre tid til å vente lenger..
Nå er jeg ikke inne i varmen lenger, faktisk stengt ute, uten varsel eller en setning. Vekk var maskinen og e-posten og brukeren.. Tilbake er en vanlig dødelig igjen, en uten jobb og et fellesskap.
Tungt, tomt og rart.
Veldig mange tanker i dag, ikke fred å få. Diagnoser, medisin, avtaler, henvisninger, trening, familie, blomster, pakking, klær, begravelse, brev, refert, e-poster som ikke er skrevet, klesvask, rydde, halde, middag, vaksine, bilder, slitne unger, vonde ledd.. aldri fred å få..