Monthly Archives: januar 2014

En mors bekymring…

Hvem skulle tro det, at slik livsvisdom skulle komme fra en ung mann på 11 år. Det går rett inn, slår inn over meg som en dyp bølge gjennom sjelen: «Man kan ikke ha det bra HELE tiden! Dessuten blir nesten ingen bekymring noe av!» Det er jo så sant, så sant.

Det er ingen av oss som har det bra, absolutt hele tiden. Noen har det «mer bra» enn andre og noen evner å se det positive i alt og tenker i grunn ikke så mye på om de ikke har det bra heller? Alle vet vi jo at livet går opp og ned, tar seg en sving her og der, og til tider fortegner seg som en heftig berg- og dalebane.

Jeg tar meg selv i å undre meg over hvor mange barn rundt omkring i Norges land som daglig observerer at mamma eller pappa «bekymrer seg» alt for mye. Som tenker at de skulle ønske at foreldrene evnet å slappe av litt mer, tok seg tid til å slappe av og ta livet og alt rundt så alvorlig. Nesten ingen bekymringer blir jo noe av?!

Det handler vel mye om, som Otters også skriver, å gi slipp og leve i NÅET. Ikke fundere over fortiden og ei heller bekymre seg for hva som skal komme i fremtiden. Hvor er vi akkurat nå? Hvor er du? Hvor er barna dine? Hva ønsker de – og hva ønsker du for dem? I en eller annen grad opptar vel dette de aller fleste foreldre, i hvert fall de jeg kjenner, vi vil jo bare det beste for dem.

I den søken etter det beste så ser jeg at de fleste av oss går i den samme fellen, den jeg/vi hvert fall har gått i. Vi jobber så hardt for å skape et godt liv for barna og oss selv, trygghet, økonomisk frihet, deltagelse i alle mulige aktiviteter, godt nettverk rundt – en sunn, sprek og «riktig» livsstil som vil gi ungene de beste fundamentet videre i livet. I den søken etter det beste livet med lykke, vellykkethet og selvrealisering, så tror jeg vi ofte glemmer hva som er viktig. Noen ganger, bare noen ganger, så hadde kanskje det aller beste vært å slappe av.. og slutte å bekymre seg og legge til rette for alle mulige og umulige eventualiteter.

Det er min jobb som mamma å forberede mine barna på livet «på utsiden», livets realiteter. Det er min jobb å lære dem at livet ikke kun handler å søke etter det beste, om jaget etter lykke og vellykkethet. Det er min jobb å lære mine små og takle livets opp- og nedturer, ruste dem til å kjenne glede og å takle dårlige tider. Jeg tror ALLE mennesker har godt av å kjenne at verden ikke alltid er rettferdig – og at det ikke er en bekymret mamma som kan redde dem ut av en hver situasjon.

Jeg har i grunn aldri likt berg- og dalebaner.. Min helt egen teori er at det er fordi brorparten av mitt liv har fortegnet seg om en, og det har til tider vært litt ubehagelig. Jeg har det IKKE bra hele tiden – og det er faktisk greit!

Disse opp- og nedturene i livet har på godt og vondt bidratt til å gjøre meg til den jeg er, og det er de som setter meg i stand til å takle livet og de utfordringene det gir meg. Hadde jeg ikke vært lei meg, nedfor og kjent på livets mørkere sider med ujevne mellomrom, så hadde jeg heller ikke evnet å glede meg over de små ting i hverdagen, store og små triumfer og følelsen av ekte lykke når den fyller sjelen.

Og DET er det viktig for meg å lære mine barn.


 

Hvis du ønsker å se hva barn kan utrette, må du slutte med å gi dem ting.

Norman Douglas


 

Otters skrev en liste over alle de bekymringene hun hadde på sine barns vegne, og den ble lang. Det var i grunn ikke en dum ting tenkte jeg, og har gjort det samme.. og min ble faktisk ikke så lang som jeg trodde den ville bli.

Hva med deg? Har du satt deg ned og tenkt over hvor du faktisk bekymrer deg unødvendig? Skriv en liste – og stryk dem som bare er sprøyt! Og de av de som står igjen: Kan du gjøre noe med det, er det realistisk? Lykke til! 🙂

ChristineOtterstad - også kalt Otters

Jeg sitter i stua sammen med sønnen min på 11 år. Han gjør lekser og jeg jobber litt. Plutselig legger han blyanten sin ned og spør hva jeg skriver om i dag.

«I dag bare driver jeg med litt research til boka mi» svarer jeg

«Jeg har et tips til hva du kan skrive om» sier han videre. «Noe jeg har tenkt litt på»

Jeg lukker PC-en og tenker at dette kan bli interessant 😉

Guttungen trekker pusten og tar sats: «Jeg syntes du bør skrive om mammaer og alle bekymringene de har. Som deg, for eksempel, du bekymrer deg sykt mye for barna dine hele tiden. For at vi skal ha det bra og sånn…..Men problemet er, at når du bekymrer deg så sykt mye, så blir det liksom så alvorlig å ikke ha det bra! Det er nesten som at vi må ha det bra HELE tiden, visst ikke så blir du…

Vis opprinnelig innlegg 421 ord igjen

Legg igjen en kommentar

Filed under Barn, Familie, Kjære dagbok..

Rydde- og kasteorgie…

…og de minnene vi holder fast i.

Det er et punkt som stort sett går igjen på min liste over nyttårsforsett – hvert eneste år:
Jeg skal rydde vekk sakene mine med en gang, sette papirer i permer, kaste lapper og blader, kaste/selge/gi bort klær, ikke handle så mye…
Dere skjønner hvor jeg vil, ikke sant?

En av de vanligste kjennetegnene på ADHD er at personen har problemer med å holde orden på seg selv og sine saker; huske hvor man har lagt ting, huske avtaler, få med seg det man skal osv. Det virker som om mange også har problemer med å kaste, i tillegg til at mange samler og handler alt for mye og over evne.

Allerede som liten lærte jeg meg til å lage systemer! Jeg skrev lister for at jeg ikke skulle glemme, lister omhandlende absolutt alt du klarer å fantasere opp. Det ble et sindrigt system, som skulle sørge for at jeg ikke glemte noen ting.. på noe som helst tidspunkt. Ingen ville ha noe å utsette på meg eller ta meg i å glemme noe – sånn sett kunne jeg jo ikke feile?!? Eller?
Problemet kom når systemene ble så omfattende at jeg ikke husket hvor jeg hadde skrevet ned ting, lagt ting eller hvor jeg skulle nest.

Etterhvert som jeg ble eldre, fikk jobb og tjente egne penger, så begynte jeg å samle – eller shoppe da! Greit at alle jenter liker å handle, men noen ganger ble det en ren besettelse for meg fordi jeg måtte handle inn alt mulig: Fylle huset med alle mulige ting og tang slik at jeg var dekket inn for enhver anledning og hendelse.

Things to do

Rotet i hodet ble til enda mer uro i kroppen som førte til et enda større rot i hjemmet og livet mitt.

Det tok mange år før jeg skjønte at alle disse tingene som fylte huset og livet mitt, faktisk var årsaken til at uroen i kropp og hode bare ble verre og verre.. og noe av grunnen til at jeg ble sliten og deprimert. Alle tingene krevde jo enda flere lister – og det å holde orden på alle sakene og listene gjorde meg rett og slett utslitt!

For tre år siden begynte jeg «Prosjekt tøm huset». Når man har 320 kvm med hus + garasje, loft og utebod, så er det litt å ta av! Når jeg i tillegg fortsatt lider litt under at det er vanskelig å skille seg av med ting, så blir det en langsom og møysomlig prosess. Det ser ut til å være et annet karaktertrekk hos «sånne som meg», vi husker godt. Derav husker jeg også hvor omtrent hver eneste ting kommer fra, hvem vi har fått vasen i gave av, hvilken ferie den bamsen ble kjøpt, hvorfor jeg måtte ha den genseren….
Sakte, men sikkert går det nå allikevel framover. I mitt eget tempo, ryddes det vekk mer og mer for hvert år som går. Terskelen blir lavere og lavere for å kaste papirer, gi bort klær eller selge ting. Trenger vi virkelig alt dette, eller vil noen andre ha mye mer, og bedre, bruk for det enn oss?

Jeg har en pinlig orden på ting, det vet jeg, og i mange tilfeller er det også det som holder meg over vannet… bortsett fra når det gjelder opphopingen av papirer, artikler, bøker og blader. I god tråd med et nytt år, startet jeg derfor på ny og frisk i går: Jeg sorterer, kaster og makulerer! Og i motsetningen til tidligere i livet, så syns jeg det er DEILIG. Fantastisk god følelse å se permene bli tynnere og haugene i hyllene bli mindre.

Dette kan læres, og jeg vet at 99 % av hemmeligheten bak dette er å:

  • Ikke handle mer enn det du faktisk trenger.
  • Kast, selg eller gi bort ting med en gang det er ødelagt eller har mistet sin hensikt.
  • Rydd etter deg med en gang så du ikke mister oversikten.
  • Skann, sett i perm eller kast papirer med en gang, og kast bladene når du har lest dem.
  • Merk esker, skuffer, hyller og permer så du finner igjen ting.
  • IKKE utsett, gjør ting nå. Utsettelesessyndrom, eller -vanvid, er en av de mest slitsomme sidene med ADHD.. men den kan også temmes..

Sist, men ikke minst. Minner sitter ikke i bamser, kjoler og pynteting. De sitter i hodet og hjertet. 😉

Ikke utsett til i morgen, det du så vel kan gjøre i dag.

Ofte har jeg tenkt at jeg var alene om å samle, være sentimental fordi jeg ikke klarer å kvitte meg med ting eller litt skrullete fordi jeg ordner som jeg gjør. Men egentlig tror jeg i grunn at jeg er ganske «normal», i min variant.
Del gjerne din historie – jeg har ingenting i mot å høre at ikke alle andre har system eller et pinlig ryddig hjem og tomt loft!

Legg igjen en kommentar

Filed under Hus, Kjære dagbok.., Livet med ADHD, Organisering

Første kapittel i årets bok!

Banalitet og klisje til side: Dette er, uansett hvordan vi vender på det, første dag i et helt nytt år. Denne dagen markerer hvert eneste år starten på noe nytt, på ett nytt år med nye dager, nye muligheter og blanke ark! Det symboliserer i hvert fall for meg, muligheten til å skrive 365 nye sider i årets bok. Min bok om året 2014.

20140101-221156.jpg

Og som om ingenting har skjedd eller noen ting mangler, så åpner jeg hermed bloggen min igjen. Hopper rett inn igjen akkurat her hvor jeg er, uten å drodle over alle dagene jeg ikke fikk skrevet eller «gråte over spilt melk»! Foran meg ligger et helt år med nye muligheter, nye sjanser til å skrive side opp og side ned – og til å ta tak i drømmene som ligger ubrukt foran meg.

20140101-222038.jpg

I går kveld lærte jeg noe nytt av min kommende svigerinne. I stedet for at nyttårsaften bare skulle bli en «helt vanlig» festkveld med det vanlige festsurret, så benyttet vi sjansen til å skrive ned noen små lapper – med ord til oss selv:

  • Så mange lapper som vi ønsket med punkter om saker som vi ikke ville ta med oss inn i det nyt året, lapper som vi deretter brant i peisen…
  • …og så mange lapper som vi kunne fylle med punkter om saker som vi ønsket å ta med oss inn i det nye året! Akkurat det vi selv ønsket at det nye året skulle dreie seg om og ha fokus på. Disse kastet vi i vannet i dag, hvor de skal få lov å seile med strømmen inn i fremtiden.

 

Mine punkter var litt utfordrende for meg å skrive, men likevel ganske enkle og i grunn mest spennende.

  • Kropp og sinn skal få frisk luft hver dag, helsen skal få fysisk fostring flere ganger i uken og sunn god mat i kroppen.
  • Bloggen skal få liv igjen, og det samme skal mitt kamera og min kjærlighet for foto.
  • Jeg vil ut av skallet, og en venn/venninne skal få en telefon, en melding, et kort eller et besøk hver uke.
  • Jeg skal begynne å studere igjen; jeg vil ha min utdannelsen på plass i retning coaching, veiledning, kurs og foredrag.
  • Jeg skal ha en jobb som jeg trives med! Hvor jeg kan gjøre en forskjell, skape mitt eget og bli verdsatt for den jeg er.
  • Og sist men ikke minst: Jeg har bestemt meg for å glede meg over livet hver dag, tillate meg å la lykken styre meg og mitt liv!

 

Kanskje er mine mål hårete og urealistiske, men jeg tror ikke det! Jeg har tro på at jeg skal få det til, og bedre utgangspunkt kan man ikke få. Hvis du ikke har troen på deg selv og at du skal nå dine drømmer, så er sannsynligheten stor for at du ikke får det til heller.

Om du tror at du skal få til ting eller ikke, så har du rett i begge tilfeller.

Hva er dine mål for året 2014?
Jeg utfordrer deg til å tre utenfor din egen komfortsone og sette kurs mot din drøm!

Legg igjen en kommentar

Filed under Kjære dagbok..