Category Archives: Familie

Husmor-lørdag.. ;)

Jeg gir meg ikke! Ny dag, nye muligheter – og for hver ting jeg gjør i husmorretningen, så føler jeg meg litt nærmere! 😉

I dag hadde jeg, som vanlig, satt meg fore å få utrettet både det ene og det andre. Det er viktig å ta vare på energien når den først er der – og bruke den til noe fornuftig! Noen ganger kommer energien som kastet over meg, mens andre dager kan det være helt og absolutt fraværende. Jeg øver meg virkelig serøist på å utnytte energien når den er der, og ikke prøve å fremtvinge den når den ikke er til stede. Jeg tror det er det som heter å lytte til kroppen sin og gi den fred når den trenger det.

Det ble husrydding (piske i gang familien, som en god mor!), junior og jeg vasket blåbær og lagde blåbærsyltetøy og etterpå fikk jeg forvellet en ny ladning med bønner og lagt i fryseren også. Vi lagde vafler til lunsj og hadde en koselig rolig stund sammen alle fire ute i paviljongen. Etterpå fikk jeg lurt med meg minstemann til en liten kjøretur «rundt i byen» mens de to andre stelte litt mer hjemme. Vi handlet ny hagesaks og blomsterpinner og fikk endelig kjøpt hagemøbler til spiseplassen vår ute. Junior og jeg lesset opp bilen med bord og stoler på Maxbo og kjørte veldig pent hjem igjen.. Skulle i grunn hatt bilde av det! 🙂

Ettermiddagen brakte med seg skruing av møbler, stell i hagen (måtte jo teste ut saksa..) og fikk til og med lurt inn en times lesing på solsenga i den siste solsteika før solen forsvant over Solbergåsen. Og så grillet vi igjen i dag – og jeg tror nesten ikke jeg kunne fått en bedre dag. Sånn rent bortsett fra, som nevnt før, hvis alle hadde gjort som jeg sa at de skulle hele tiden. Men det er vel fortsatt utopi og tro på det – og julenissen?! 😉

Gutta mine! 🙂

Vakringen min og en varm mamma.. 😉

Legg igjen en kommentar

Filed under Barn, Familie, Kjære dagbok..

God fredag!

Ja, hva er en god fredag?!

Min gode fredag var å sove lenge, stelle meg selv, surre litt rundt og så reise til by’n, og til Jonas B (igjen!) for å spise lunsj med ei gammel klassevenninne fra barne- og ungdomsskolen. To år siden sist vi skravlet sammen – men tonen var der like herlig med en gang! Så mye å snakke om, så mange felles ideer, tanker, interesser og opplevelser. En lunsj jeg tenkte meg kanskje ble toppen to timer nærmet seg neste fire før vi kom oss avgårde!

Dette var en av de virkelige gode samtalene, positiv, avslappende og inspirerende. Vi snakket mye om veien videre, hva vi ønsker å gjøre videre med livet vårt, hva vi vil jobbe med, alle de spennende mulighetene og hvordan vi kan og skal få til og klare å drive med det vi har lyst til. Hvordan jeg, eller vi, skal være tro mot oss selv og det vi står for på veien videre, også i arbeidslivet. Det er så mye å ta tak i, så mye man kan gjøre – og jeg ser at det blir en utfordring å redusere sånn at ikke alt tar helt av.. Skal jeg skrive en bok, eller to, drive med veiledning, foredrag, prosjekt, struktur, samarbeide med andre om kosthold og trening – jobbe med hele mennesket eller stykkevis og delt?! Man må gripe mulighetene – før noen andre gjør det!!

If you don’t build your dream, someone else will hire you to build theirs! – Tony Gaskins

Sent, men godt vente jeg nesen hjem over igjen, dro innom butikken og handlet med masse friske grønnsaker og alt annet jeg syns jeg trengte til et skikkelig godt grillmåltid. Litt lett rydding, og så lagde jeg og gubbelure marinade til svin indrefilet, salat, råstekte poteter og stekte grønnsaker! ..og en liten fruktsalat med råkrem til dessert.. *nam*

I sekstida kom «endelig» de søte små hjem etter fire dager hos mormor og morfar, medfølgende besteforldrene. Den eldste lillebroren og han vakre viv dukket også opp – og vi hadde en deilig og koselig kveld ute i paviljongen… Den roen, nærheten og tryggheten med familien rundt meg, den gode samtalen, mye humor og STOR porsjon latter. Det er rett og slett uvurdelig! Kvelden ble avsluttet i sofakroken med Madagskar 2, alle krøllet sammen! Good Times!

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Hva er en god fredag for deg?
Hvordan lader du/dere opp til helgen?

Legg igjen en kommentar

Filed under Familie, Jobb, Kjære dagbok.., Veiledning og rådgivning

Stillhet..

..er det mest betegnende for i dag.
Barna er borte på tredje dag. Det var ikke jobb i dag og ikke spesielle ting som måte gjøres.. og det er en utrolig stillhet over alt.

Stille vær, stille gate, stille hus.
Ingen musikk, maskiner, barnestemmer eller barneføtter som løper. Ingen som slenger med dørene, ingen som skrur på TV-en eller roter.
Bare stillhet..

Ro og stillhet for meg.. stille vann og rolig natur.. ❤

Oppå alle tankene i går blir det et vakuum og en smule antiklimaks. Stillheten gjør at jeg hører mine egne tanker enda bedre, og flere trenger seg på. Alle tankene gjør meg urolig og det gjør at jeg ikke får slappe av eller nyte stillheten.

Kjenner at jeg er sliten etter to dager på jobb, det er uvant å dra ut av huset hver dag, uvant å forholde seg til mange av andre mennesker – uvant å trekke seg ut av min lille boble her hjemme. Føler meg litt oppbrukt og oppvridd i dag, og jeg har vel en anelse om at min oppvridde tilstand ikke gjør uroen mindre.

Og siden jeg er så godt i gang med å bryte mønster og endre vaner, så tok jeg avgjørelsen om å gjøre ingenting i dag! Sov lenge, spiste brunsj med ei ny og hyggelig venninne, tuslet sakte hjem igjen, leste litt og sovna på sofaen, spiste litt frukt og gjorde et hederlig forsøk på å jobbe litt på ADHD bloggen, lese litt mer og sovna igjen.. Snakk om utslitt! Har faktisk ikke kommet meg opp av sofaen igjen – og har bestemt meg for å forsette rett i seng.. Lurer på om jetlagen er på vei vekk. *gjesp*

Okay, avsporing! Jeg tror jeg trengte den stillheten i dag, urolig eller ikke. Jeg tror nesten det var godt for kropp og sjel å flate helt ut og slappe av. Jeg tror i dag var en god øvelse i å ikke være så flink og slippe kontrollen litt!

..og ja, jeg savner ungene – faktisk – og det skal bli litt godt at de kommer hjem og bryter stillheten litt.. Inn i mellom i hvert fall. 😉

 

Hva syns dere? Er det ok å legge seg ned og ta en «slapp» dag en gang i blant?

Legg igjen en kommentar

Filed under Familie, Kjære dagbok.., Livet med ADHD, Om Britta

Noe av det vakreste som finns..

..tror jeg nesten er to små nye og våkne babyøyne..

Jeg kan nesten fortape meg i å stirre inn i det åpne, spørrende blikket som rommer all verdens mysterier samtidig som de er ugrunnelige som et dypt tjern. Helt ny, klar til å lære alle verdens hemmelighet, med en harddisk fri for forutinntatte meninger og inntrykk. ❤

I dag har trulte og jeg vært på barselbesøk hos ei ungdomsvenninne og jeg fikk gleden av å holde denne lille vakre karen på seks uker. Snuse inn den perfekte, rene babylukten, kjenne på den myke huden og stryke over det bløte lette håret. Høre den lette pludringen og nyte små søte skjeve smil. Små hender som strekker seg mot himmelen for deretter plutselig å gripe hardt rundt handa di som om den klamrer seg fast for livet. Store, mørke øyne som stirrer dypt inn i dine og ber om ingenting annet en varme, kroppskontakt og et smil. ❤

Det ikke fritt for at «eggstokkene hopper» når slike ting forekommer.. og det er heller ikke fritt for at jeg kjenner det velkjente suget i magen over at vi ikke skal ha flere barn. Det har ingenting å gjøre med «kunne» har fått fler, jeg er jo «ung enda» eller det er «bra nok» med to.

Det handler ene og alene om at jeg alltid har vært glad i barn og alltid har hatt lyst på (mange) barn.
Det handler om at vi ikke burde få fler (helsemessig) og ei heller kan det.
Det handler om at det ikke er «frivillig» valg som jeg selv har tatt, men et valg som i en eller annen form er tatt for meg.
Jeg har, og hadde, ikke kontroll over det. Jeg fikk ikke bestemme selv hvor mange barn, når eller når jeg skulle slutte.
Det er sår, et savn, som – tydeligvis – ikke lar seg hele så lett.

Men i dette tilfellet så tror jeg faktisk tiden leger alle sår. Jeg blir ikke lei meg hver gang jeg ser babyer og store mager lenger, og nyter virkelig å ha de to halvstore ungene jeg har. Det er vel noe med at det er alt til sin tid, også i det henseende. Og i mellomtiden kan jeg jo nyte familie og venners små perfekte skapninger, og være utrolig takknemlig for at jeg har fått de to fine barna jeg har!

Legg igjen en kommentar

Filed under Barn, Familie, Kjære dagbok..

Tankekjør!

Det er visst det det heter når tankene bare kjører på, uten pause og uten at jeg får sortert noe ut.

Som den optimisten jeg er så ønsker jeg hver helg at vi skal ha en sånn perfekt familiehelg! Du vet; gjøre noe oppløftende sammen med barna, få ryddet og vasket hus, si hei til foreldrene våre, være sammen med venner, kanskje trene litt, gå i skauen OG få inn litt kjærestetid! Alle, inkludert meg selv, skjønner jo at det ikke er mulig å få til på en helg, men det forandrer ikke ønskene min. Det er et seriøst gap mellom fornuft, følelser og handlinger der! Tankene jobber på høygir for å pønske ut hvordan jeg skal få til alt dette, og det er ingen hemmelighet at kroppen blir en smule stressa av det.

Mine forventninger til helgen stemmer ei helt overens med de andre tres forventninger heller, og i det ligger det en ny utfordring. Mor vil en hel del ting, ungene vil leke eller gjøre ingenting og far vil være i fred! Høres det kjent ut? På den ene siden dette inderlige ønske om å få til mest mulig og at alle skal være fornøyd og glade – på den andre siden dyp frustrasjon over at de andre ikke vil det jeg vil og (hold dere fast) ikke gjør som jeg sier?! Ingen forundring å spore over at jeg i mange år har hørt at vi bor på forskjellige planeter. Får til tider litt følelsen av at det er ganske folketomt på min planet? 😉

Fordelen med å bli eldre, tror jeg, er at jeg begynner å skjønne hvilken innvirkning jeg har på andre og hvilken innvirkning de har på meg. Jeg har fått en annen forståelse for at jeg ikke kan bestemme og styre alt (Hææh?!), at jeg ikke kan ha kontrollen hele tiden, at de andre ikke har lyst til akkurat det samme om meg – og at jeg i min iver etter å gjøre alt så veldig ordentlig og bra rett og slett sårer og tråkker på andre.. i full fart.
Ulempen er at man må bli eldre for å skjønne noe av dette komplekse spillet som heter livet, og at det hadde vært grusomt kjekt å visst noen av disse «hemmelighetene» litt tidligere!

Så hva fikk jeg til denne lørdagen da?
Fikk rydda bittelitt, gjort ukeshandel, stelt bittelitt i hagen, rydda rommene til ungene – med ungene (!), fikset en kosekrok til meg selv på trammen, lagd middag sammen med trulte og spiste middag sammen alle fire mens vi så på TV. Der ble det faktisk tid til å putte inn litt halv-fornuftig samtale med både mann og barn også, før leggetid. Jeg fikk ikke revolusjonert verden i dag heller, huset er ikke strøkent og vi var ikke sosiale med andre enn oss selv. Og jeg overlevde – igjen!

Kosekroken min på trammen! ❤

Min største utfordring står igjen soleklart for meg; SLAPP av og STRESS ned! Jeg håper at jeg i kosekroken min her på trammen, med utblikk over verden, skal finne litt ro. Jeg har skjønt at jeg må lage meg et pusterom hver dag for både tankekjør og idémyldring. Og her vil jeg ønske alle som går forbi velkommen til en kopp av det de ønsker: Velkommen til en prat på trammen!

Avslutter dagen med et lite skrytebilde av tullas middag: Kyllingwok med sursøt saus. Godt og smakfult!

Burde tørket av tallerkenen først, men poenget kommer fram: Nam!

2 kommentarer

Filed under Barn, Familie, Kjære dagbok.., Livet med ADHD, Om Britta

Ut på tur!

Fredag kan noen ganger føles som lørdag.. i hvert fall når det bare er en i huset som MÅ ut av huset og vi andre tre kan sove..Og det gjorde vi! Vi sov til klokka 10, og junior var ikke på SFO før 11.15. Oi sann!

Ja ja, greit med en rolig start til hverdagen vel. Ikke så mye annet som egentlig er rolig i livet vårt.
Trulte og jeg dro bort på kinoen og kjøpte billetter til søndag, vi skal se Madagskar 3, og så dro vi rett opp i Strømsåsen – på jakt etter blåbær og sopp! Det ble en del blåbær, og vi kunne fått med oss mye mer om vi hadde fått med oss en bærplukker til. 😉 Vi får laget oss noe syltetøy i hvert fall, og så er det ikke umulig at vi reiser tilbake en annen dag veldig snart. Sopp var det dårlig med. Vi fant en eneste liten enslig kantarell som helt klart hadde sett bedre dager. Det hadde vært utrolig moro å få laget soppsuppe med egenplukket sopp, men det blir ikke i dag i hvert fall.

Trulte plukker blåbær.

Snuppelura er en smule bekymret når det gjelder skogens aller minste beboere, og det ble mye prating om insekter, slanger og andre krypp mens vi somlet oss gjennom skogen med bøyd rygg på jakt etter blåbær. Det får en til å undre seg over hvordan ting er skrudd sammen i naturen. Hvor store vi er i forhold til disse bittesmå krypene, hvor stor makt vi føler at vi har over dem. Samtidig kan et bittelitt stikk eller bitt fra dem gjøre dagen, eller livet, vårt uholdbart. Hvem har makt over hvem, og hvorfor er så mange av oss homo sapiens redde for disse små.. Det viser vel bare at det ikke er størrelsen det kommer an på?

Vakre Strømsåsens bortgjemte perler..

Frodig grønt, store blader, sus i trærne og sildring i vann. Det å trave avgårde innover i skogen eller over fjellet, helst helt uten mål og mening, gir en fantastisk ro i både kropp og sjel. Jeg tror sjelden jeg får tenkt så mange «ferdige» tanker eller gjennomgått så mange løsninger på problemer som når jeg går i skogen. Lyden av dyr, fugler, insekter, planter, trær og vann som lever sitt liv – helt uten å bry seg om meg – gir meg en merkelig følelse av å være en del av noe stort, uten at alt henger på meg.

Mor og datter på tur. 🙂

Viktig å dokumentere og ha bevis! 😉
I hvert fall når vi kommer hjem til gutta! Jeg tror faktisk den eldste av dem var litt misunnelig og gjerne skulle vært med. Neste gang kanskje?!
Etter litt smårydding og ordning hjemme, var det med særs god samvittighet vi inntok sofaen på kvelden med Fredags-Taco og litt ymse på TV-en.

God helg!

Legg igjen en kommentar

Filed under Barn, Familie, Kjære dagbok..

Husmor?

Ja, noen ganger så lurer jeg på det – om jeg egentlig kunne vært en sånn skikkelig ordentlig husmor?!
En sånn som lager all mat fra bunnen av, baker brød og boller, sylter og lager saft, syr gardiner, maler litt, vasker hele huset fra topp til tå to ganger i året.. En hjemmeværende mor og mamma som har middagen ferdig hver dag, gjør lekser sammen med ungene, tegner, maler og leker med dem.. En sånn som har egen kjøkkenhage og omgir seg av en frodig hage med blomster og roser i fleng – og steller dem med et smil..

Jeg vet ikke, men noen ganger tror jeg faktisk at det hadde vært godt å ha et slikt liv! Å rett og slett ta et skritt tilbake, hoppe av hele den moderne karusellen, ta på seg forkle og skaut og gi beng i hele likestillingen. Et liv uten masse møter, NAV, jobb, skjemaer og «mas». Jeg ser definitivt mangelen på nettverk, kollegaer, faglige utfordringer og påfyll, ensomheten uten å være en del av det fellesskap som et arbeid gir – mange av de tingene jeg allerede kjenner på ved å ha vært hjemme så lenge.
Forskjellen er vel at jeg ikke har vært hjemme «frivillig» disse årene. At JEG ikke har tatt valget å gå hjemme og at jeg hele tiden må forholde meg til alle instansene og forventningene om at jeg skal tilbake på jobb, at jeg skal tilbake i det moderne samfunnet og prestere noe. Forskjellen ligger vel muligens også litt i at i det øyeblikk jeg velger å gå hjemme, så krymper også lommeboka betraktelig. Jeg er litt usikker på om det faktisk er et reelt valg i dagens samfunn?

I mellom tiden er jeg nå i hvert fall hjemme, og denne uken er rimelig rolig og møtetom. I tillegg er jo tulla hjemme og «venter» på at skolen skal starte igjen. 😉

Så i dag fant vi ut at vi skulle plyndre litt i hagen til mormor og morfar som er i Danmark. Der ble det både tomater, agurker, røde bønner og en del bringebær. Det betyr forvellede bønner i fryseren til høsten og mer syltetøy også; denne gangen bringebær da. Ikke alle var like pene – som de vi kjøpte med jordbærne liksom – men en del ble det ut av det!

Selvplukket bringebær!

..og så avsluttet jeg dagen med hjemmelaget tomatsuppe – og den ble faktisk riktig så god. Sterk og smakfull og noe helt annet en Toros ferdigsuppe.

Frisk hjemmelaget tomatsuppe. 🙂

Oppskrift:
500 gr friske tomater i båter
1 stk løk i skriver
1 ss olivenolje
1/2 frisk chili (eller 1 knivsodd chilipulver)
2 bokser hakkede tomater med oregano/basilikum
1 l grønnsaksbuljong
3 ss olivenolje
1/2 ts havsalt
1 ts pepper
1 ss hakket frisk basilikum/oregano (eller 1/2 ts tørket)
1 dl matfløte
2-3 hardkokte egg

Skjær tomatene i båter, løken i skriver og finhakk chilien.
Fres løk og chili i en gryte med 1 ss olivenlje og tilsett de friske tomatbåtene.
Tilsett de hermetiske tomatene og grønnsaksbuljongen, og la alt koke i 15 minutter.
Ta gryten av varmen og kjør blandingen med en stavmikser til en jevn suppe.
Tilsett 3 ss olivenolje og fløte, og smak til med salt, pepper og urter.
Skjær eggene i båter og server dem til suppen! *nam*
Bon Appetit!

Legg igjen en kommentar

Filed under Familie, Kjære dagbok.., Mat

Hverdagen er tilbake!

Ferien er ubønnhørlig over og august måned er erklært for åpen!

Mannen har vært på jobb, junior har vært på SFO og vi jentene har laget syltetøy (frysetøy) og ryddet hus det meste av dagen. Noe må vi foreta oss mens vi venter på at den eldste starter på jobb i morgen og den yngste snart på skal begynne på skolen igjen. Alt i mens jeg prøver å ta innover meg at babyen min begynner i andre klasse og vesle tulla mi skal i syvende!

Syltetøyslave?

Jeg har en del forventninger til denne høsten; både på mine egne og familiens vegne.
Jeg er spent på hospitering og jobb, på å sparke i gang noe aktivitet i firmaet mitt og gjøre et ærlig og redelig forsøk på skape det livet jeg ønsker meg. Jeg er spent på utvikling av mannens firma og om han får til en videre god trend og ro. I tillegg knyter det seg forventninger til både andre- og syvendeklassingen, til utvikling mentalt og fysisk, til helse og til å klatre videre opp over i den gode trenden vi har vært i hittil i år.

Det er mye uvisst foran meg, som det alltid er, men mye spennende også.

Legg igjen en kommentar

Filed under Barn, Familie, Kjære dagbok..