…og de minnene vi holder fast i.
Det er et punkt som stort sett går igjen på min liste over nyttårsforsett – hvert eneste år:
Jeg skal rydde vekk sakene mine med en gang, sette papirer i permer, kaste lapper og blader, kaste/selge/gi bort klær, ikke handle så mye…
Dere skjønner hvor jeg vil, ikke sant?
En av de vanligste kjennetegnene på ADHD er at personen har problemer med å holde orden på seg selv og sine saker; huske hvor man har lagt ting, huske avtaler, få med seg det man skal osv. Det virker som om mange også har problemer med å kaste, i tillegg til at mange samler og handler alt for mye og over evne.
Allerede som liten lærte jeg meg til å lage systemer! Jeg skrev lister for at jeg ikke skulle glemme, lister omhandlende absolutt alt du klarer å fantasere opp. Det ble et sindrigt system, som skulle sørge for at jeg ikke glemte noen ting.. på noe som helst tidspunkt. Ingen ville ha noe å utsette på meg eller ta meg i å glemme noe – sånn sett kunne jeg jo ikke feile?!? Eller?
Problemet kom når systemene ble så omfattende at jeg ikke husket hvor jeg hadde skrevet ned ting, lagt ting eller hvor jeg skulle nest.
Etterhvert som jeg ble eldre, fikk jobb og tjente egne penger, så begynte jeg å samle – eller shoppe da! Greit at alle jenter liker å handle, men noen ganger ble det en ren besettelse for meg fordi jeg måtte handle inn alt mulig: Fylle huset med alle mulige ting og tang slik at jeg var dekket inn for enhver anledning og hendelse.
Rotet i hodet ble til enda mer uro i kroppen som førte til et enda større rot i hjemmet og livet mitt.
Det tok mange år før jeg skjønte at alle disse tingene som fylte huset og livet mitt, faktisk var årsaken til at uroen i kropp og hode bare ble verre og verre.. og noe av grunnen til at jeg ble sliten og deprimert. Alle tingene krevde jo enda flere lister – og det å holde orden på alle sakene og listene gjorde meg rett og slett utslitt!
For tre år siden begynte jeg «Prosjekt tøm huset». Når man har 320 kvm med hus + garasje, loft og utebod, så er det litt å ta av! Når jeg i tillegg fortsatt lider litt under at det er vanskelig å skille seg av med ting, så blir det en langsom og møysomlig prosess. Det ser ut til å være et annet karaktertrekk hos «sånne som meg», vi husker godt. Derav husker jeg også hvor omtrent hver eneste ting kommer fra, hvem vi har fått vasen i gave av, hvilken ferie den bamsen ble kjøpt, hvorfor jeg måtte ha den genseren….
Sakte, men sikkert går det nå allikevel framover. I mitt eget tempo, ryddes det vekk mer og mer for hvert år som går. Terskelen blir lavere og lavere for å kaste papirer, gi bort klær eller selge ting. Trenger vi virkelig alt dette, eller vil noen andre ha mye mer, og bedre, bruk for det enn oss?
Jeg har en pinlig orden på ting, det vet jeg, og i mange tilfeller er det også det som holder meg over vannet… bortsett fra når det gjelder opphopingen av papirer, artikler, bøker og blader. I god tråd med et nytt år, startet jeg derfor på ny og frisk i går: Jeg sorterer, kaster og makulerer! Og i motsetningen til tidligere i livet, så syns jeg det er DEILIG. Fantastisk god følelse å se permene bli tynnere og haugene i hyllene bli mindre.
Dette kan læres, og jeg vet at 99 % av hemmeligheten bak dette er å:
- Ikke handle mer enn det du faktisk trenger.
- Kast, selg eller gi bort ting med en gang det er ødelagt eller har mistet sin hensikt.
- Rydd etter deg med en gang så du ikke mister oversikten.
- Skann, sett i perm eller kast papirer med en gang, og kast bladene når du har lest dem.
- Merk esker, skuffer, hyller og permer så du finner igjen ting.
- IKKE utsett, gjør ting nå. Utsettelesessyndrom, eller -vanvid, er en av de mest slitsomme sidene med ADHD.. men den kan også temmes..
Sist, men ikke minst. Minner sitter ikke i bamser, kjoler og pynteting. De sitter i hodet og hjertet. 😉
Ikke utsett til i morgen, det du så vel kan gjøre i dag.
Ofte har jeg tenkt at jeg var alene om å samle, være sentimental fordi jeg ikke klarer å kvitte meg med ting eller litt skrullete fordi jeg ordner som jeg gjør. Men egentlig tror jeg i grunn at jeg er ganske «normal», i min variant.
Del gjerne din historie – jeg har ingenting i mot å høre at ikke alle andre har system eller et pinlig ryddig hjem og tomt loft!
Britta Gulbrandsen 