Tag Archives: hverdag

En mors små gleder og enkel lykke i hverdagen..

Leggetid.. Det blåser ute, høsten er i full anmarsj og mørket faller på.
Inne er det godt og lunt.. og rolig.

Junior har lagt seg og lurer på om jeg kan komme opp og si natta?
I det jeg kryper opp i senga hans, stikker mine føtter under dyna hans og kjenner hans varme, myke føtter mot mine, så blir jeg et kort øyeblikk angrepet av en voldsom følelse av takknemlighet og glede. Så heldig jeg er som hver kveld kan få lov å legge meg inntil denne varme, gode lille kroppen, stryke ham på ryggen og kjenne hans varme små hender mot ansiktet mitt.

Det er da vi har våre små, personlige samtaler.
Det er da jeg (fortsatt) kan få lov å «snuse inn» lukten av huden og håret hans.
Det er da jeg fortsatt får lov å være mamma til en «liten» gutt..
..og jeg elsker hvert øyeblikk av det!

hjerte

Mens jeg sitter i kroken min sofaen etterpå, hviler kroppen mens jeg leser avisen og lytter til frøkna og pappaen tuller med hverandre – godhjertet erting og munnrappe replikker.. Rydder litt i bildene på telefonen, og kommer over en liten «lapp» fra frøkna mi som har ligget der lenge. Den må gjemmes og ses på ujevne mellomrom… Gjemmes i hjertet mitt.

Laget av. katrine

Og der sitter vi, vi tre, og ser på Valen TV. De to babler i vei og jeg synker tilbake, god og varm og lykkelig – avslappet – og tenker at jeg tross alt er utrolig heldig og velsignet. Jeg ville ikke ha byttet ut dette mot noe annet, faktisk!
Mine små gleder og enkel lykke i hverdagen! ❤

Legg igjen en kommentar

Filed under Barn, Familie, Kjære dagbok..

En mors bekymring…

Hvem skulle tro det, at slik livsvisdom skulle komme fra en ung mann på 11 år. Det går rett inn, slår inn over meg som en dyp bølge gjennom sjelen: «Man kan ikke ha det bra HELE tiden! Dessuten blir nesten ingen bekymring noe av!» Det er jo så sant, så sant.

Det er ingen av oss som har det bra, absolutt hele tiden. Noen har det «mer bra» enn andre og noen evner å se det positive i alt og tenker i grunn ikke så mye på om de ikke har det bra heller? Alle vet vi jo at livet går opp og ned, tar seg en sving her og der, og til tider fortegner seg som en heftig berg- og dalebane.

Jeg tar meg selv i å undre meg over hvor mange barn rundt omkring i Norges land som daglig observerer at mamma eller pappa «bekymrer seg» alt for mye. Som tenker at de skulle ønske at foreldrene evnet å slappe av litt mer, tok seg tid til å slappe av og ta livet og alt rundt så alvorlig. Nesten ingen bekymringer blir jo noe av?!

Det handler vel mye om, som Otters også skriver, å gi slipp og leve i NÅET. Ikke fundere over fortiden og ei heller bekymre seg for hva som skal komme i fremtiden. Hvor er vi akkurat nå? Hvor er du? Hvor er barna dine? Hva ønsker de – og hva ønsker du for dem? I en eller annen grad opptar vel dette de aller fleste foreldre, i hvert fall de jeg kjenner, vi vil jo bare det beste for dem.

I den søken etter det beste så ser jeg at de fleste av oss går i den samme fellen, den jeg/vi hvert fall har gått i. Vi jobber så hardt for å skape et godt liv for barna og oss selv, trygghet, økonomisk frihet, deltagelse i alle mulige aktiviteter, godt nettverk rundt – en sunn, sprek og «riktig» livsstil som vil gi ungene de beste fundamentet videre i livet. I den søken etter det beste livet med lykke, vellykkethet og selvrealisering, så tror jeg vi ofte glemmer hva som er viktig. Noen ganger, bare noen ganger, så hadde kanskje det aller beste vært å slappe av.. og slutte å bekymre seg og legge til rette for alle mulige og umulige eventualiteter.

Det er min jobb som mamma å forberede mine barna på livet «på utsiden», livets realiteter. Det er min jobb å lære dem at livet ikke kun handler å søke etter det beste, om jaget etter lykke og vellykkethet. Det er min jobb å lære mine små og takle livets opp- og nedturer, ruste dem til å kjenne glede og å takle dårlige tider. Jeg tror ALLE mennesker har godt av å kjenne at verden ikke alltid er rettferdig – og at det ikke er en bekymret mamma som kan redde dem ut av en hver situasjon.

Jeg har i grunn aldri likt berg- og dalebaner.. Min helt egen teori er at det er fordi brorparten av mitt liv har fortegnet seg om en, og det har til tider vært litt ubehagelig. Jeg har det IKKE bra hele tiden – og det er faktisk greit!

Disse opp- og nedturene i livet har på godt og vondt bidratt til å gjøre meg til den jeg er, og det er de som setter meg i stand til å takle livet og de utfordringene det gir meg. Hadde jeg ikke vært lei meg, nedfor og kjent på livets mørkere sider med ujevne mellomrom, så hadde jeg heller ikke evnet å glede meg over de små ting i hverdagen, store og små triumfer og følelsen av ekte lykke når den fyller sjelen.

Og DET er det viktig for meg å lære mine barn.


 

Hvis du ønsker å se hva barn kan utrette, må du slutte med å gi dem ting.

Norman Douglas


 

Otters skrev en liste over alle de bekymringene hun hadde på sine barns vegne, og den ble lang. Det var i grunn ikke en dum ting tenkte jeg, og har gjort det samme.. og min ble faktisk ikke så lang som jeg trodde den ville bli.

Hva med deg? Har du satt deg ned og tenkt over hvor du faktisk bekymrer deg unødvendig? Skriv en liste – og stryk dem som bare er sprøyt! Og de av de som står igjen: Kan du gjøre noe med det, er det realistisk? Lykke til! 🙂

ChristineOtterstad - også kalt Otters

Jeg sitter i stua sammen med sønnen min på 11 år. Han gjør lekser og jeg jobber litt. Plutselig legger han blyanten sin ned og spør hva jeg skriver om i dag.

«I dag bare driver jeg med litt research til boka mi» svarer jeg

«Jeg har et tips til hva du kan skrive om» sier han videre. «Noe jeg har tenkt litt på»

Jeg lukker PC-en og tenker at dette kan bli interessant 😉

Guttungen trekker pusten og tar sats: «Jeg syntes du bør skrive om mammaer og alle bekymringene de har. Som deg, for eksempel, du bekymrer deg sykt mye for barna dine hele tiden. For at vi skal ha det bra og sånn…..Men problemet er, at når du bekymrer deg så sykt mye, så blir det liksom så alvorlig å ikke ha det bra! Det er nesten som at vi må ha det bra HELE tiden, visst ikke så blir du…

Vis opprinnelig innlegg 421 ord igjen

Legg igjen en kommentar

Filed under Barn, Familie, Kjære dagbok..

Jeg drømmer om..

..å våkne opp en morgen, uthvilt og frisk i kroppen, i så god form at jeg spretter opp klokken tidlig og bare gir meg i kast med dagen!

..at jeg klarer å legge meg tidlig nok hver kveld og får ro i kropp, sjel og hode slik at jeg har gode forutsetninger for å våkne frisk og opplagt!

..at dagene bare flyter rolig og behagelig av sted uten de store opp- eller nedturene.. uten alle møtene.. alle sakene, brevene og e-postene.. uten alle telefonene.. uten alle tingene som ikke går som de skal!

..at jeg klarer å huske å ta medisinen min til riktig, spise sunn og variert mat, drikke nok så hodepinen blir bedre, få trent (!!!) sånn at kroppen min ikke er så stiv og vond!

..at jeg klarer å få ting unna sånn innen rimelig tid, at jeg klarer å FULLføre ting, sånn at det ikke blir så mye forskjellige liggende uferdig bestandig!

..at jeg lærer meg å si nei, ikke tar på meg å gjøre en hel masse, sette tydelige grenser for meg selv – og holde dem!

..at jeg klarer å få svart på e-post og meldinger med en gang og ikke minst at jeg klarer å få skrevet i dagboka mi hver kveld – fordi det er så vanskelig å «ta igjen» tapte dager!

Jeg drømmer om å ha ro i kropp og sjel, drømmer om stillhet, drømmer om ro i livet mitt?
Er det feil?!
Er det mulig med ADHD og mine andre kroppslige skavanker?
Setter jeg meg selv lagelig til for nye skuffelser og drømmer/håp jeg ikke kommer til å nå?

Nei – jeg MÅ drømme!
When you loose hope, you die!

Jeg drømmer, derfor er jeg!

 

Hva drømmer du om?
Hva er viktig for deg for å få et godt liv??

Legg igjen en kommentar

Filed under Kjære dagbok.., Livet med ADHD, Om Britta

Tankekjør!

Det er visst det det heter når tankene bare kjører på, uten pause og uten at jeg får sortert noe ut.

Som den optimisten jeg er så ønsker jeg hver helg at vi skal ha en sånn perfekt familiehelg! Du vet; gjøre noe oppløftende sammen med barna, få ryddet og vasket hus, si hei til foreldrene våre, være sammen med venner, kanskje trene litt, gå i skauen OG få inn litt kjærestetid! Alle, inkludert meg selv, skjønner jo at det ikke er mulig å få til på en helg, men det forandrer ikke ønskene min. Det er et seriøst gap mellom fornuft, følelser og handlinger der! Tankene jobber på høygir for å pønske ut hvordan jeg skal få til alt dette, og det er ingen hemmelighet at kroppen blir en smule stressa av det.

Mine forventninger til helgen stemmer ei helt overens med de andre tres forventninger heller, og i det ligger det en ny utfordring. Mor vil en hel del ting, ungene vil leke eller gjøre ingenting og far vil være i fred! Høres det kjent ut? På den ene siden dette inderlige ønske om å få til mest mulig og at alle skal være fornøyd og glade – på den andre siden dyp frustrasjon over at de andre ikke vil det jeg vil og (hold dere fast) ikke gjør som jeg sier?! Ingen forundring å spore over at jeg i mange år har hørt at vi bor på forskjellige planeter. Får til tider litt følelsen av at det er ganske folketomt på min planet? 😉

Fordelen med å bli eldre, tror jeg, er at jeg begynner å skjønne hvilken innvirkning jeg har på andre og hvilken innvirkning de har på meg. Jeg har fått en annen forståelse for at jeg ikke kan bestemme og styre alt (Hææh?!), at jeg ikke kan ha kontrollen hele tiden, at de andre ikke har lyst til akkurat det samme om meg – og at jeg i min iver etter å gjøre alt så veldig ordentlig og bra rett og slett sårer og tråkker på andre.. i full fart.
Ulempen er at man må bli eldre for å skjønne noe av dette komplekse spillet som heter livet, og at det hadde vært grusomt kjekt å visst noen av disse «hemmelighetene» litt tidligere!

Så hva fikk jeg til denne lørdagen da?
Fikk rydda bittelitt, gjort ukeshandel, stelt bittelitt i hagen, rydda rommene til ungene – med ungene (!), fikset en kosekrok til meg selv på trammen, lagd middag sammen med trulte og spiste middag sammen alle fire mens vi så på TV. Der ble det faktisk tid til å putte inn litt halv-fornuftig samtale med både mann og barn også, før leggetid. Jeg fikk ikke revolusjonert verden i dag heller, huset er ikke strøkent og vi var ikke sosiale med andre enn oss selv. Og jeg overlevde – igjen!

Kosekroken min på trammen! ❤

Min største utfordring står igjen soleklart for meg; SLAPP av og STRESS ned! Jeg håper at jeg i kosekroken min her på trammen, med utblikk over verden, skal finne litt ro. Jeg har skjønt at jeg må lage meg et pusterom hver dag for både tankekjør og idémyldring. Og her vil jeg ønske alle som går forbi velkommen til en kopp av det de ønsker: Velkommen til en prat på trammen!

Avslutter dagen med et lite skrytebilde av tullas middag: Kyllingwok med sursøt saus. Godt og smakfult!

Burde tørket av tallerkenen først, men poenget kommer fram: Nam!

2 kommentarer

Filed under Barn, Familie, Kjære dagbok.., Livet med ADHD, Om Britta

Ut på tur!

Fredag kan noen ganger føles som lørdag.. i hvert fall når det bare er en i huset som MÅ ut av huset og vi andre tre kan sove..Og det gjorde vi! Vi sov til klokka 10, og junior var ikke på SFO før 11.15. Oi sann!

Ja ja, greit med en rolig start til hverdagen vel. Ikke så mye annet som egentlig er rolig i livet vårt.
Trulte og jeg dro bort på kinoen og kjøpte billetter til søndag, vi skal se Madagskar 3, og så dro vi rett opp i Strømsåsen – på jakt etter blåbær og sopp! Det ble en del blåbær, og vi kunne fått med oss mye mer om vi hadde fått med oss en bærplukker til. 😉 Vi får laget oss noe syltetøy i hvert fall, og så er det ikke umulig at vi reiser tilbake en annen dag veldig snart. Sopp var det dårlig med. Vi fant en eneste liten enslig kantarell som helt klart hadde sett bedre dager. Det hadde vært utrolig moro å få laget soppsuppe med egenplukket sopp, men det blir ikke i dag i hvert fall.

Trulte plukker blåbær.

Snuppelura er en smule bekymret når det gjelder skogens aller minste beboere, og det ble mye prating om insekter, slanger og andre krypp mens vi somlet oss gjennom skogen med bøyd rygg på jakt etter blåbær. Det får en til å undre seg over hvordan ting er skrudd sammen i naturen. Hvor store vi er i forhold til disse bittesmå krypene, hvor stor makt vi føler at vi har over dem. Samtidig kan et bittelitt stikk eller bitt fra dem gjøre dagen, eller livet, vårt uholdbart. Hvem har makt over hvem, og hvorfor er så mange av oss homo sapiens redde for disse små.. Det viser vel bare at det ikke er størrelsen det kommer an på?

Vakre Strømsåsens bortgjemte perler..

Frodig grønt, store blader, sus i trærne og sildring i vann. Det å trave avgårde innover i skogen eller over fjellet, helst helt uten mål og mening, gir en fantastisk ro i både kropp og sjel. Jeg tror sjelden jeg får tenkt så mange «ferdige» tanker eller gjennomgått så mange løsninger på problemer som når jeg går i skogen. Lyden av dyr, fugler, insekter, planter, trær og vann som lever sitt liv – helt uten å bry seg om meg – gir meg en merkelig følelse av å være en del av noe stort, uten at alt henger på meg.

Mor og datter på tur. 🙂

Viktig å dokumentere og ha bevis! 😉
I hvert fall når vi kommer hjem til gutta! Jeg tror faktisk den eldste av dem var litt misunnelig og gjerne skulle vært med. Neste gang kanskje?!
Etter litt smårydding og ordning hjemme, var det med særs god samvittighet vi inntok sofaen på kvelden med Fredags-Taco og litt ymse på TV-en.

God helg!

Legg igjen en kommentar

Filed under Barn, Familie, Kjære dagbok..

Husmor?

Ja, noen ganger så lurer jeg på det – om jeg egentlig kunne vært en sånn skikkelig ordentlig husmor?!
En sånn som lager all mat fra bunnen av, baker brød og boller, sylter og lager saft, syr gardiner, maler litt, vasker hele huset fra topp til tå to ganger i året.. En hjemmeværende mor og mamma som har middagen ferdig hver dag, gjør lekser sammen med ungene, tegner, maler og leker med dem.. En sånn som har egen kjøkkenhage og omgir seg av en frodig hage med blomster og roser i fleng – og steller dem med et smil..

Jeg vet ikke, men noen ganger tror jeg faktisk at det hadde vært godt å ha et slikt liv! Å rett og slett ta et skritt tilbake, hoppe av hele den moderne karusellen, ta på seg forkle og skaut og gi beng i hele likestillingen. Et liv uten masse møter, NAV, jobb, skjemaer og «mas». Jeg ser definitivt mangelen på nettverk, kollegaer, faglige utfordringer og påfyll, ensomheten uten å være en del av det fellesskap som et arbeid gir – mange av de tingene jeg allerede kjenner på ved å ha vært hjemme så lenge.
Forskjellen er vel at jeg ikke har vært hjemme «frivillig» disse årene. At JEG ikke har tatt valget å gå hjemme og at jeg hele tiden må forholde meg til alle instansene og forventningene om at jeg skal tilbake på jobb, at jeg skal tilbake i det moderne samfunnet og prestere noe. Forskjellen ligger vel muligens også litt i at i det øyeblikk jeg velger å gå hjemme, så krymper også lommeboka betraktelig. Jeg er litt usikker på om det faktisk er et reelt valg i dagens samfunn?

I mellom tiden er jeg nå i hvert fall hjemme, og denne uken er rimelig rolig og møtetom. I tillegg er jo tulla hjemme og «venter» på at skolen skal starte igjen. 😉

Så i dag fant vi ut at vi skulle plyndre litt i hagen til mormor og morfar som er i Danmark. Der ble det både tomater, agurker, røde bønner og en del bringebær. Det betyr forvellede bønner i fryseren til høsten og mer syltetøy også; denne gangen bringebær da. Ikke alle var like pene – som de vi kjøpte med jordbærne liksom – men en del ble det ut av det!

Selvplukket bringebær!

..og så avsluttet jeg dagen med hjemmelaget tomatsuppe – og den ble faktisk riktig så god. Sterk og smakfull og noe helt annet en Toros ferdigsuppe.

Frisk hjemmelaget tomatsuppe. 🙂

Oppskrift:
500 gr friske tomater i båter
1 stk løk i skriver
1 ss olivenolje
1/2 frisk chili (eller 1 knivsodd chilipulver)
2 bokser hakkede tomater med oregano/basilikum
1 l grønnsaksbuljong
3 ss olivenolje
1/2 ts havsalt
1 ts pepper
1 ss hakket frisk basilikum/oregano (eller 1/2 ts tørket)
1 dl matfløte
2-3 hardkokte egg

Skjær tomatene i båter, løken i skriver og finhakk chilien.
Fres løk og chili i en gryte med 1 ss olivenlje og tilsett de friske tomatbåtene.
Tilsett de hermetiske tomatene og grønnsaksbuljongen, og la alt koke i 15 minutter.
Ta gryten av varmen og kjør blandingen med en stavmikser til en jevn suppe.
Tilsett 3 ss olivenolje og fløte, og smak til med salt, pepper og urter.
Skjær eggene i båter og server dem til suppen! *nam*
Bon Appetit!

Legg igjen en kommentar

Filed under Familie, Kjære dagbok.., Mat