Tag Archives: psykisk helse

Graver huller…

En liten bump i veien i dag, det ble det..

Det er rart med det, det er mye lettere å skrive innlegg og sette tanker på papiret når det er noe som rører de innerste strenger i hjertet, når det er noe som går litt på tverke eller bringer fram de dypere følelsene. Det er lettere å skrive om vanskelige opplevelser, livsendrende hendelser og store endringer. Det er lettere å skrive om de tingene som har endret meg, på godt og vondt.

Det har helt sikkert noe med gammel vane å gjøre, med mitt tankemønster, og derfor skal denne bloggen også handle om alle dager; både de gode og de dårlige. Det er en utfordring for meg selv, å skrive med like stor innlevelse om de gode og hverdagslige tingene som om de tunge og vanskelige.

Min første tanke, når ting ikke går helt etter planen, er «Æsj, dette var kjipt!» Tenker litt på om jeg skal felle en tåre, men prøver å la vær. Pust rolig – dette ordner seg! Jeg roer meg ned og det går greit en liten stund.. og så begynner tankene å kverne.. De raser avgårde! «Skal jeg ringe noen.. Jeg må ringe noen – jeg må snakke med en eller annen!» Fysisk sitter jeg stille som en mus, fortrekker ikke en mine, men inne i hodet og i følelsene er det mer som om jeg går rundt og rundt i ring på gulvet. Vandrer hvileløst og får ikke ro. Og etter en stund kommer tårene, frustrasjonen må ut. Jeg tillater meg selv å være nedfor og jeg tillater meg selv å være litt trist.

Jeg vil så gjerne fikse det, jeg må fikse det. Det må finnes en løsning! Det må da være noe jeg kan gjøre annerledes?
Men kanskje er det ikke meg denne gangen, kanskje er det faktisk ikke noe jeg kan gjøre.. Kanskje må jeg bare akseptere at det er sånn, og det uheldigvis var meg som måte «ta støyten» denne gangen.

Jeg liker ikke endring, når det gjelder meg selv eller min person. Jeg liker ikke at når jeg føler at ting begynner å ordne seg, rette seg inn, at jeg trives og begynner å finne roen min, så endrer ting seg.. igjen. Jeg er usikker på nytt sted og nye mennesker igjen – vil bare at ting skal være litt rolige og ensformet nå. At livet rundt skal være så rutinepreget og fast at jeg finner plassen min og forhåpentligvis finner den roen jeg savner så inderlig innvendig.

Men dagens litt bump vil gi endring, og da må nok rutinene og roen vente litt til…

I mellomtiden går jeg ut i hagen og graver huller!

Graver hull(er) – til blomster..

 

Hvordan takler du de forskjellige bumps som kommer i veien?
Hva gjør du for å avreagere og finne ro? 🙂

Legg igjen en kommentar

Filed under Kjære dagbok.., Livet med ADHD, Om Britta, Psykisk helse

Tilbake på jobb!

I disse dager er vel tilbake til jobb noe som preger de aller fleste av oss, etter en forhåpentligvis lang og fin sommerferie. For meg er det litt mer enn bare sommerferien, jeg har ikke jobbet på to år faktisk og nå er jeg på vei tilbake i arbeidslivet!

Det er med skrekkblandet fryd, det skal jeg ikke nekte for. Etter barn nummer to, fire år på BI og en deltidsjobb, så er det unektelig litt «merkelig» å skulle tilbake igjen i arbeidslivet.. og få tilbake en «normal» hverdag! Men jeg kjenner jo at det er bra; det er godt å komme på jobb og være sammen med andre voksne mennesker. Hvem skulle ha trodd at det betyr så mye å være sammen med andre mennesker, snakke om alt og ingenting, spise lunsj sammen med andre voksne individer, få tilbakemeldinger på alt og ingenting – og rett og slett bare være en del av noe. Være en del av noe normalt.. en helt vanlig arbeidsplass!

Det blir mer og mer tydelig for meg hvorfor det å gå på jobb, selv om det bare er for noen timer i løpet av dagen eller uka, er så viktig for et menneskes psykiske helse. Så lenge formen er fin så kjeder jeg meg jo veldig sjelden, og det har jeg heller ikke gjort disse to årene. Det finns alltid noe å finne på, noe å gjøre, med hus, firma, hage, mann og barn. Det er bare ikke helt nok liksom.. Så lenge «alle andre» er i jobb, er en del av en arbeidsplass og et fellesskap, så er jeg som er hjemme på en måte utenfor dette. Jeg er utenfor samfunnet. Det er alltid noen som er hjemme; sykemeldt, arbeidsledig eller i svangerskapspermisjon. Men når man har vært lenge hjemme, lenge ute av arbeidslivet, så er man utenfor disse grupperingene også. Derfor blir det så viktig for helse og helling å komme inn igjen i samfunnet, selvom det bare er noen timer nå og da.

Oppstarten innebærer hospitering i bedrift 2 dager i uka á 5-6 timer, og det går fint! 🙂 Jeg koser meg faktisk. Det er noe befriende over å komme ut hjemmefra, gå til jobben og sette meg ned ved pulten. Bare gjøre helt vanlige kontorting og ta del i noen annet. Vekk fra vaskemaskin, PC, telefon, hage, brev som skulle vært skrevet og telefoner som skulle vært tatt. Trekke meg inn i arbeidsbobla og kun fokusere på å utføre oppgavene min på best mulig måte der… og så gå hjem igjen. Enkelt og uten stor planlegging eller tankevirksomhet. Bare møte opp, jobbe, smile, spise lunsj, jobbe litt til og gå hjem. Jeg har et sted å gå, mennesker å være sammen med og snakke med – og en stol å sitte på.. Det er i grunnen fantastisk!

En arbeidsstol – et sted å sitte. Den er ikke min, men den gjør susen! 😉

Jeg kjenner jo at jeg er dønnsliten hver gang jeg kommer hjem fra jobb. Det er noe nytt jeg skal vende meg til igjen og det er mye som skal trenes på både i arbeidssituasjonen og i det å få ting til å fungere her hjemme. Men det er positivt sliten, det er bra! Jeg er glad for at apparatet beveger seg forover nå, over at jeg får hjelp og for at jeg får denne muligheten. Det er en god følelse og jeg fornøyd! 🙂

Hva med dere?
Noen andre som har begynt i ny jobb, skiftet beite – eller på andre måter «tatt et steg»?

Legg igjen en kommentar

Filed under Jobb, Kjære dagbok.., Om Britta, Psykisk helse