Tag Archives: takknemlig

10. august 2012 · 22:40

God fredag!

Ja, hva er en god fredag?!

Min gode fredag var å sove lenge, stelle meg selv, surre litt rundt og så reise til by’n, og til Jonas B (igjen!) for å spise lunsj med ei gammel klassevenninne fra barne- og ungdomsskolen. To år siden sist vi skravlet sammen – men tonen var der like herlig med en gang! Så mye å snakke om, så mange felles ideer, tanker, interesser og opplevelser. En lunsj jeg tenkte meg kanskje ble toppen to timer nærmet seg neste fire før vi kom oss avgårde!

Dette var en av de virkelige gode samtalene, positiv, avslappende og inspirerende. Vi snakket mye om veien videre, hva vi ønsker å gjøre videre med livet vårt, hva vi vil jobbe med, alle de spennende mulighetene og hvordan vi kan og skal få til og klare å drive med det vi har lyst til. Hvordan jeg, eller vi, skal være tro mot oss selv og det vi står for på veien videre, også i arbeidslivet. Det er så mye å ta tak i, så mye man kan gjøre – og jeg ser at det blir en utfordring å redusere sånn at ikke alt tar helt av.. Skal jeg skrive en bok, eller to, drive med veiledning, foredrag, prosjekt, struktur, samarbeide med andre om kosthold og trening – jobbe med hele mennesket eller stykkevis og delt?! Man må gripe mulighetene – før noen andre gjør det!!

If you don’t build your dream, someone else will hire you to build theirs! – Tony Gaskins

Sent, men godt vente jeg nesen hjem over igjen, dro innom butikken og handlet med masse friske grønnsaker og alt annet jeg syns jeg trengte til et skikkelig godt grillmåltid. Litt lett rydding, og så lagde jeg og gubbelure marinade til svin indrefilet, salat, råstekte poteter og stekte grønnsaker! ..og en liten fruktsalat med råkrem til dessert.. *nam*

I sekstida kom «endelig» de søte små hjem etter fire dager hos mormor og morfar, medfølgende besteforldrene. Den eldste lillebroren og han vakre viv dukket også opp – og vi hadde en deilig og koselig kveld ute i paviljongen… Den roen, nærheten og tryggheten med familien rundt meg, den gode samtalen, mye humor og STOR porsjon latter. Det er rett og slett uvurdelig! Kvelden ble avsluttet i sofakroken med Madagskar 2, alle krøllet sammen! Good Times!

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Hva er en god fredag for deg?
Hvordan lader du/dere opp til helgen?

Legg igjen en kommentar

Filed under Familie, Jobb, Kjære dagbok.., Veiledning og rådgivning

Tagged as , , , , , , , ,

7. august 2012 · 23:59

Tilbake på jobb!

I disse dager er vel tilbake til jobb noe som preger de aller fleste av oss, etter en forhåpentligvis lang og fin sommerferie. For meg er det litt mer enn bare sommerferien, jeg har ikke jobbet på to år faktisk og nå er jeg på vei tilbake i arbeidslivet!

Det er med skrekkblandet fryd, det skal jeg ikke nekte for. Etter barn nummer to, fire år på BI og en deltidsjobb, så er det unektelig litt «merkelig» å skulle tilbake igjen i arbeidslivet.. og få tilbake en «normal» hverdag! Men jeg kjenner jo at det er bra; det er godt å komme på jobb og være sammen med andre voksne mennesker. Hvem skulle ha trodd at det betyr så mye å være sammen med andre mennesker, snakke om alt og ingenting, spise lunsj sammen med andre voksne individer, få tilbakemeldinger på alt og ingenting – og rett og slett bare være en del av noe. Være en del av noe normalt.. en helt vanlig arbeidsplass!

Det blir mer og mer tydelig for meg hvorfor det å gå på jobb, selv om det bare er for noen timer i løpet av dagen eller uka, er så viktig for et menneskes psykiske helse. Så lenge formen er fin så kjeder jeg meg jo veldig sjelden, og det har jeg heller ikke gjort disse to årene. Det finns alltid noe å finne på, noe å gjøre, med hus, firma, hage, mann og barn. Det er bare ikke helt nok liksom.. Så lenge «alle andre» er i jobb, er en del av en arbeidsplass og et fellesskap, så er jeg som er hjemme på en måte utenfor dette. Jeg er utenfor samfunnet. Det er alltid noen som er hjemme; sykemeldt, arbeidsledig eller i svangerskapspermisjon. Men når man har vært lenge hjemme, lenge ute av arbeidslivet, så er man utenfor disse grupperingene også. Derfor blir det så viktig for helse og helling å komme inn igjen i samfunnet, selvom det bare er noen timer nå og da.

Oppstarten innebærer hospitering i bedrift 2 dager i uka á 5-6 timer, og det går fint! 🙂 Jeg koser meg faktisk. Det er noe befriende over å komme ut hjemmefra, gå til jobben og sette meg ned ved pulten. Bare gjøre helt vanlige kontorting og ta del i noen annet. Vekk fra vaskemaskin, PC, telefon, hage, brev som skulle vært skrevet og telefoner som skulle vært tatt. Trekke meg inn i arbeidsbobla og kun fokusere på å utføre oppgavene min på best mulig måte der… og så gå hjem igjen. Enkelt og uten stor planlegging eller tankevirksomhet. Bare møte opp, jobbe, smile, spise lunsj, jobbe litt til og gå hjem. Jeg har et sted å gå, mennesker å være sammen med og snakke med – og en stol å sitte på.. Det er i grunnen fantastisk!

En arbeidsstol – et sted å sitte. Den er ikke min, men den gjør susen! 😉

Jeg kjenner jo at jeg er dønnsliten hver gang jeg kommer hjem fra jobb. Det er noe nytt jeg skal vende meg til igjen og det er mye som skal trenes på både i arbeidssituasjonen og i det å få ting til å fungere her hjemme. Men det er positivt sliten, det er bra! Jeg er glad for at apparatet beveger seg forover nå, over at jeg får hjelp og for at jeg får denne muligheten. Det er en god følelse og jeg fornøyd! 🙂

Hva med dere?
Noen andre som har begynt i ny jobb, skiftet beite – eller på andre måter «tatt et steg»?

Legg igjen en kommentar

Filed under Jobb, Kjære dagbok.., Om Britta, Psykisk helse

Tagged as , , , ,

6. august 2012 · 17:01

Noe av det vakreste som finns..

..tror jeg nesten er to små nye og våkne babyøyne..

Jeg kan nesten fortape meg i å stirre inn i det åpne, spørrende blikket som rommer all verdens mysterier samtidig som de er ugrunnelige som et dypt tjern. Helt ny, klar til å lære alle verdens hemmelighet, med en harddisk fri for forutinntatte meninger og inntrykk. ❤

I dag har trulte og jeg vært på barselbesøk hos ei ungdomsvenninne og jeg fikk gleden av å holde denne lille vakre karen på seks uker. Snuse inn den perfekte, rene babylukten, kjenne på den myke huden og stryke over det bløte lette håret. Høre den lette pludringen og nyte små søte skjeve smil. Små hender som strekker seg mot himmelen for deretter plutselig å gripe hardt rundt handa di som om den klamrer seg fast for livet. Store, mørke øyne som stirrer dypt inn i dine og ber om ingenting annet en varme, kroppskontakt og et smil. ❤

Det ikke fritt for at «eggstokkene hopper» når slike ting forekommer.. og det er heller ikke fritt for at jeg kjenner det velkjente suget i magen over at vi ikke skal ha flere barn. Det har ingenting å gjøre med «kunne» har fått fler, jeg er jo «ung enda» eller det er «bra nok» med to.

Det handler ene og alene om at jeg alltid har vært glad i barn og alltid har hatt lyst på (mange) barn.
Det handler om at vi ikke burde få fler (helsemessig) og ei heller kan det.
Det handler om at det ikke er «frivillig» valg som jeg selv har tatt, men et valg som i en eller annen form er tatt for meg.
Jeg har, og hadde, ikke kontroll over det. Jeg fikk ikke bestemme selv hvor mange barn, når eller når jeg skulle slutte.
Det er sår, et savn, som – tydeligvis – ikke lar seg hele så lett.

Men i dette tilfellet så tror jeg faktisk tiden leger alle sår. Jeg blir ikke lei meg hver gang jeg ser babyer og store mager lenger, og nyter virkelig å ha de to halvstore ungene jeg har. Det er vel noe med at det er alt til sin tid, også i det henseende. Og i mellomtiden kan jeg jo nyte familie og venners små perfekte skapninger, og være utrolig takknemlig for at jeg har fått de to fine barna jeg har!

1 kommentar

Filed under Barn, Familie, Kjære dagbok..

Tagged as , , , ,